Benedicte Jaklin opplevde marerittet, våknet som blind

Med en plagsom øyesykdom i bunn var Benedicte Jaklin alltid redd for å en dag våkne opp som blind. Og en morgen skjedde nettopp det.

Tekst: May Britt Haug. Foto: privat

Halve livet har hun vært plaget av tørre og vonde øyne på grunn av keratokonus. Øyesykdommen har Benedicte Jaklin (50) lært seg å leve med. Som ung studerte Tromsø-jenta i Tyskland og det var her hun startet sin behandling for 25 år siden. Hun ble også den gang hornhinnetransplantert, og hun har hele tiden måtte bruke doble kontaktlinser.

Vel vitende om risikoen for at synet kunne bli dårligere, har Benedicte alltid vært eventyrlysten. Hun har reist mye, og hun har vært aktiv grottedykker.
- Jeg har rett og slett utnyttet mulighetene, forteller hun.

Dramatisk døgn

Novemberdagen hun våknet uten syn var som å våkne til et mareritt. Hun kunne ikke se noen ting, bare litt farge, men det verste var de kraftige hodesmertene. Erfaringene fra grottedykkekursene hun hadde tatt viste seg å komme til nytte.

- Det var en skremmende opplevelse. Jeg beveget meg langsomt rundt, slik at jeg ikke fikk andre skader. Jeg klarte å få i meg vann og komme meg på do.

Benedicte hadde så dårlig syn og så store hodesmerter at hun bare ble liggende uten å klare å påkalle hjelp. Da kjæresten tilfeldigvis dukket opp etter et døgn måtte han kaste snø på vindusruten før hun skjønte at han var der. Han fikk henne til legevakten og så ble hun innlagt på øyeavdelingen i Tromsø i full fart.

Benedicte Jaklin under vann med fullt dykkeutstyr.

Ble selv pasient

Det er ikke dagligdags at man kommer tilbake til sin egen arbeidsplass som pasient, men det gjorde Benedicte da det gikk hull på øyet. Hun er nemlig sykepleier og har tatt ekstravakter ved øyeavdelingen ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN).

Å komme tilbake til øyeavdelingen som pasient opplevde Benedicte som ekkelt rett og slett.

- Jeg hadde veldig dårlig samvittighet i begynnelsen. Det tok langt tid for meg å forstå at jeg faktisk var pasient. Og jeg visste at jeg var en pasient som trengte hjelp hele tiden.

Hun beskriver seg selv som en aktiv sykepleier, som tåler høyt tempo.
- Plutselig skulle jeg bare ligge der helt stille og ikke gjøre noen ting.

Til og med øyeeplene skulle være helt i ro.

Hun visste jo hvor alt var og hvordan rutinene på avdelingen fungerte. Hun var glad for at hun var kjent, så visste hun hvordan rommene så ut, og kunne, om ikke annet, komme seg til toalettet selv.

«Jesu siste tåre»

Synstapet og smertene viste seg å være en hornhinneinfeksjon på øyet, som gjorde at det gikk hull på øyet rett og slett. Infeksjonen skyldtes bakterien Serratia marcescens. Dette er bakterien som er forbundet med katolske mirakler og det som omtaltes som «Jesu siste tåre». Bakteriene kan produsere et rødaktig pigment og belegg, som gir illusjonen av blod. Denne bakterien trives ekstra godt i fuktige omgivelser, og når forholdene er lagt til rette for det, kan bakterien skape alvorlige infeksjoner også i øyet.

Når man har keratokonus er hornhinnene ofte tynnere enn normalt. Mange bruker kontaktlinser, og flere har gjerne transplantert hornhinner. Dermed blir man noe mer disponert for infeksjoner på hornhinnen.

- Det er ikke helt uvanlig at man kan få en infeksjon i hornhinnen og fremre del av øyet. Medfører hornhinneinfeksjonen at det går hull i hornhinnen vil bakteriene kunne trenge inn i øyet. Dette kalles en endoftalmitt, det er en infeksjon inne i øyet, forteller forskningssjef i Norges Blindeforbund, dr.philos Inga Britt Kjellevold Haugen.

Benedicte ble hasteoperert da hun ble lagt inn i november. Det var fare for at de måtte fjerne øyet med det hadde gått hull i, men heldigvis våknet Benedicte opp med to øyne etter narkosen. Døgnene på sykehuset var tøffe. Hvert tiende minutt måtte det dryppes antibiotika rett inn på øyet med hull, noe som var svært smertefullt.

- Man er ekstra sårbar når man har keratokonus, bruker kontaktlinser og dessuten har fått transplantert en hornhinne, sier Haugen. God oppfølging, riktig bruk av kontaktlinser og god linsehygiene bidrar til å redusere risikoen for alvorlige infeksjoner. Denne gangen var dette tydeligvis ikke tilstrekkelig. Benedikte har virkelig vært veldig uheldig, sier Haugen.

Tar en dag av gangen

Venstreøyet til Benedicte har fått kjørt seg skikkelig. Først med infeksjon og hull i november, og i januar ble det oppdaget at hun hadde en knust linse som resulterte i nok en hasteoperasjon.

Benedicte forteller at hun pr i dag har en meters fingertelling på det dårlige øyet, det venstre, og ser 0,33 på det høyre. (Journalistens kommentar: når en person ser så dårlig at visus blir vanskelig å måle går man over til måtte telle antall fingre på gitt meters avstand).

Benedicte er glad for at legene i sykdomsprosessen har vært ærlige med henne, ærlige om at de vet ikke hvordan det kommer til å gå med synet hennes.

Arbeidslivet har vært utfordrende i selg selv for Benedicte med plagene fra keratokonusen og all linse-bruken. Men hun har stått i det, kanskje litt på trass. Hun har likt å være i jobb, men har kommet til den erkjennelsen av at det ikke nødvendigvis er det viktigste i livet.

- Jeg vet ikke hva som skjer fremover, jeg vet ikke hvordan synet blir. Så det er rett og slett bare å ta dag for dag.