- Hurdal gav meg latteren tilbake

Av: Thea Bårdsdatter Foslie

- Jeg blir faktisk rørt av å snakke om det, sier Benedicte.

Tromsøværingen har levd med keratokonus hele livet og hatt to hornhinnetransplantasjoner, men det var en rødfarget bakterie kalt «Jesu siste tåre» som skulle vise seg å bli hennes største prøvelse.

Alene i to døgn

Det var om natten det skjedde. Benedicte var på jobben som sykepleier og hadde nattevakt da hun brått fikk sterke smerter.

- Det kjentes ut som om jeg fikk et spyd igjennom det venstre øyet, sier Benedicte og forteller videre at da hun dro hjem fra jobb ble synet tåkete etter kort tid. Hun klarte ikke se noen ting og smertene var enorme.

- Jeg bor alene, og jeg klarte jo ikke å ringe noen, eller å ta telefonen når noen ringte. Til slutt klarte jeg å få drukket litt vann og legge meg på sofaen.

Etter to dager hørte hun lyden av noe som traff vinduet. Det viste seg å være kjæresten hennes som stod utenfor og kastet snøballer på vinduet for å prøve å få tak i henne. Han fikk henne til sykehuset og her ble det konstatert: det hadde gått hull på det venstre øyet.

Jesu siste tåre

Årsaken viste seg å være en hornhinneinfeksjon, som skyldtes bakterien Serratia marcescens. Denne bakterien er forbundet med katolske mirakler og omtaltes av noen som «Jesu siste tåre». Noen ganger kan for eksempel marmorstatuer se ut som at de gråter røde tårer - men dette er egentlig denne bakterien som produserer et rødaktig pigment og belegg, som kan likne blod.

Bakterien trives ekstra godt i fuktige omgivelser og kan gi alvorlige infeksjoner. Når man har keratokonus er hornhinnene ofte tynnere enn normalt. Mange bruker kontaktlinser, og flere har gjerne transplantert hornhinner. Dermed blir man noe mer disponert for infeksjoner på hornhinnen. Benedicte, som på denne tiden hadde transplantert hornhinne på det ene øyet og brukte doble kontaktlinser var derfor ekstra utsatt.

- De måtte lime øyet sammen og så fikk jeg beskjed om at jeg ikke måtte bevege øynene og at jeg heller ikke måtte gråte, for det kanskje kunne oppløse limet, forteller Benedicte som i ettertid måtte dryppe begge øynene hvert kvarter døgnet gjennom for å bekjempe infeksjonen.

Benedicte ble operert tre ganger. Et par måneder etter siste operasjon skulle hun på en rutinesjekk. Da oppdaget øyelegen at hele linsen hennes hadde knust. Det resulterte i nok en operasjon og til slutt fikk hun også sin andre hornhinnetransplantasjon, denne gangen på øyet som det hadde gått hull på.

I dag ser hun greit, men varierende, på det høyre øyet, og har en meters fingertelling på det venstre (når en person ser så dårlig at visus blir vanskelig å måle går man over til å telle antall fingre på gitt meters avstand).

Mistet latterkrampen

Etter den dramatiske tiden og synstapet, skulle Benedicte oppleve nok et tap. Hun hadde lenge vært en ivrig dykker, men for å beskytte øynene fikk hun ikke lov til å dykke i flere år etter øyeoperasjonene. I 2023 gikk også hennes gode venn og dykkerinstruktør bort.

- Det var som om all glede forsvant, forteller Benedicte.

- Jeg er jo en sånn som liker å le, og nå var det som om jeg hadde mistet de her latterkrampene. Så tenkte jeg «sånn er livet, kanskje jeg aldri skal le igjen». Men så skulle jeg på introduksjonskurs her, og da kom jeg i en utrolig morsom gruppe og det var en dame som sa noe hvor jeg fikk sånn latterkrampe - og den dag i dag så takker jeg for det. Det var hun og Hurdal som gav meg latteren tilbake.

Benedicte syns at det har vært en fantastisk opplevelse å komme på syn- og mestringssentrene til Blindeforbundet.

- Jeg ante ikke at det fantes tilbud for svaksynte og er så glad for alt jeg kan delta på her. Kursene er fantastiske og senteret betyr ufattelig mye for meg. Jeg er så takknemlig for all støtte fra Blindeforbundet og de flotte folka jeg har blitt kjent med.

Tar yoga til hjelp

Benedicte har blitt en ivrig deltaker på yogakursene som tilbys på Hurdalsenteret. Det er spesielt pusteteknikkene hun trekker frem som noe som kan hjelpe på hverdagsfrustrasjonene, som kan følge med synstapet.

- Jeg er jo fra Tromsø og her er det mørkt, kaldt og glatt, men hvis jeg blir irritert eller overveldet så bruker jeg de pusteteknikkene som man lærer her med å slappe av og telle på inn- og utpust og å ta ting i mitt eget tempo, forteller hun og oppfordrer alle som er interesserte til å bli med på et yogakurs:

- Noen tenker kanskje at de er for gamle, eller at de ikke har gjort noe sånt før og at man skal bøye seg inn i rare stillinger og ligge på spikermatte. Men det er ikke det det dreier seg om. Her tar man hensyn til kroppen og hvordan man føler seg, sier Benedicte.