Optimisten ble vekket etter hjerneslaget

Paal Røisland (68) ser optimistisk på fremtiden og utfordringene som hjerneslaget har gitt han.

Tekst: May Britt Haug Foto: Line Lyngstadaas

Paal hadde lagt bak seg noen få måneder som pensjonist, før augustdagen i 2019 som forandret alle planene for framtiden. Han falt i hagen hjemme i Asker, slo seg og kom seg på beina igjen, men noe hadde skjedd. Paal hadde ingen anelse om at han var rammet av hjerneslag.

Portrettbilde av Paal Røisland (68)

Slagrammet for to år siden: Paal Røisland (68) jobbet med flyfrakt i alle år, og hadde bare vært pensjonist i noen få måneder da han fikk slag.

Han følte seg noe omtåket etter fallet i hagen, men måtte ut å kjøre. Uten egen opplevelse av hva som faktisk foregikk på kjøreturen, ble han stoppet av politiet.

– Jeg trodde det var fugler som kvitret så fint, også var det politi-sirenene, forteller Paal.

De tok førerkortet, promilletest, og så kjørte de han hjem. Til tross for at han ikke fant veien hjem satt de han av utenfor en garasje der han trodde han bodde.

For sent til sykehuset

Fire dager senere og fire dager for sent kom Paal til sykehus. Hjemme på kjøkkenet så ikke Paal vann-glasset datteren rakte han. Ikke følte han seg særlig pigg heller. Dermed nølte ikke datteren med å kontakte lege.

Når et slag inntreffer, er det bare snakk om minutter før en skade oppstår.

Rundt 12 000 personer får slag i Norge i året, over 60 prosent av disse får synsproblemer etterpå, og Paal er en av disse.

– Det var tøft i begynnelsen, forteller Paal med ettertanke.

Kroppen fungerte ikke som den skulle. Paal var sliten, klarte ikke å holde seg oppe, og balansen var svært dårlig. I tillegg hadde han kraftig synsfeltutfall på venstre side.

Raskt til rehabilitering

Heldigvis kom Paal svært raskt i et rehabiliteringsløp etter slag. Han var to steder, og det tok til sammen åtte måneder. I tillegg ble det fullt søkelys på synsrehabilitering ved Hurdal syn- og mestringssenter.

At rehabiliteringen har vært til nytte er han ikke i tvil om.

– Det handlet om å prøve og feile. Du får ikke til noe om du ikke prøver.

Jahn Teigens bortgang i februar 2020 ble Paals inspirasjon til å ikke gi seg. Slageren «Optimist» ble hyppig spilt på radio, og strofen «… som får meg opp når jeg er nede …» ble ordene han trengte.

– Det å være optimist er utrolig viktig. Å se fremover og ikke bakover er mottoet mitt, sier Paal.
Balansetreningen har vært avgjørende for hverdagslivet. I koronatiden har Hurdal syn- og mestringssenter tilbudt digitale kurs, og Paal fikk dermed tilsendt en video med øvelser på e-post, som han tok i bruk.

Problemer med synet

Hele livet har Paal vært opptatt av sport. Han har spilt basket på nasjonalt nivå. Og han elsker fotball. I 15 år har han vært frivillig medarbeider i Asker fotballs støtteapparat.

– Når en går inn i garderoben til gutta så føler man seg plutselig 20-30 år yngre, sier Paal og ler vemodig. Den første tiden etter hjerneslaget, var han ikke med i garderoben. Han følte behov for å bli tryggere på synet sitt først.

Det er synet som er Paals store utfordring etter slaget.

– Jeg må lære meg å tenke på to ting samtidig, og for en mann så er ikke det lett, sier han med et smil.

– Når jeg går tur, går jeg kanskje og tenker på en fotballkamp, samtidig må jeg tenke på å se til venstre, slik at jeg ikke går på noe. Og det er problemet mitt – jeg glemmer å snu på hodet!

At han har mistet førerkortet, har han akseptert for lengst. Han synes det er trist at han ikke kan lese noe særlig mer, men har planer om å benytte seg av lydbokmuligheten i høst og vinter.

I det siste har Paal til sin store glede kunnet vende gradvis tilbake til fotballbanen og -garderoben.

– Kall meg gjerne sportsidiot. Det er så utrolig givende!

Unikt kurstilbud

Synspedagogene ved Hurdal syn- og mestringssenter har utviklet en kursrekke for personer med hjernerelaterte synsvansker. Tilbudet innebærer et startkurs på fem eller 11 dager. Optikeren kartlegger synsfelt og kontrastfølsomhet, og visus (synsstyrke) blir målt. Synspedagogen har en praktisk tilnærming til hvordan leve med nedsatt syn. Hvordan går lesingen, hvordan utnytte det synet som er igjen? Det gjøres ulike lesetester, en ser på øyemotorikk og øyets kapasitet. På de neste to kursukene, brukes mye tid på synstrening en til en. En ser på hvordan bli bevisst på å utnytte synet og kompensere for synstapet. Man også innom temaer som datahjelpemidler, fysisk aktivitet og mobilitet. I tillegg tilbys det digitale oppfølgingskurs som går over tre dager hjemmefra. Egeninnsats er avgjørende for å lykkes. Kurset dekkes av NAV og Blindeforbundet. Du må være over 18 år for å delta. For mer informasjon, kontakt Norges Blindeforbund på tlf. 23 21 50 00.