Ledsaging på ski

Ledsagers plass

Avhengig av den synshemmedes ønsker og eventuelle synsrester kan ledsageren ha 3 posisjoner:

Dersom den synshemmede har en synsrest, kan det være tilstrekkelig at ledsageren går foran. Den synshemmede kan da følge og se på ledsagerens bevegelser og se på ledsagerens ski. Ved at ledsageren snur på hodet og roper, kan også muntlige beskjeder gis.

Mange blinde foretrekker å ha ledsageren foran, særlig i forbindelse med skøyting og rulleskigåing. Ofte blir dette kombinert med at ledsageren bruker en lydkilde som gjør at den synshemmede lett vet hvor ledsageren er. Slike lydkilder kan være en bjelle, en musikkspiller eller et spesialutviklet ledsageranlegg. Anlegget består av en hodebøylemikrofon og en midjeveske. I den finnes høyttaler, forsterker og en lydspiller man kan bruke for å gi konstant retningsinformasjon. Denne lyden dempes automatisk når mikrofonen brukes (Pris ca. kr 7500, selges av Asgeir Bøen Lydutleie, tlf. 63 95 56 00).

De fleste blinde foretrekker at ledsageren går ved siden. Dette gjør samtaler og fysisk kontakt enklere. Dette forutsetter nesten at en går i løyper med 2 parallelle spor.

I noen tilfeller er det også aktuelt at ledsageren går bak den synshemmede. Dette kan særlig være aktuelt når en går tur i ei løype med ett spor, ved forbigåing, møting og lignende. Alle beskjeder må her gis verbalt.

En alternativ metode når en skal kjøre nedoverbakker, er at ledsageren kjører i skisporet foran den synshemmede. Ledsageren retter den ene staven bakover (vanligvis høyre stav) og den synshemmede tar tak i eller like over trinsa på ledsagerens stav og de kjører etter hverandre. Det kan være en fordel om begge sitter relativt lavt under slik kjøring. Dette er en måte som er vanlig å bruke av aktive blinde skiløpere.

Aktuelle beskjeder

Også hvilke beskjeder som skal gis avhenger av den synshemmedes ønsker og behov, men her følger noen eksempler på vanlige beskjeder som ofte blir brukt ute i sporet:

Ei ski høyre: Dette er en nyttig beskjed å gi når den synshemmede står med for eksempel høyre ski i venstre spor. Dersom han står med venstre ski i høyre spor er anvisningen ei ski venstre. Dersom han står utenfor sporet i riktig retning, angis dette ved for eksempel 2 ski høyre eller 3 ski høyre alt etter hvor langt utenfor sporet han er.

Tuppa til høyre/drei til høyre er kommandoer som brukes dersom den synshemmede står med skiene på tvers eller skrå i forhold til løypa. Anvisningen etterfølges ofte av anvisningene over.

Rett fram er en anvisning som kan brukes når løperen er usikker på om han er i sporet, for eksempel når løypa er svak eller på toppen av en fiskebeinsbakke.

Svinger kan angis ved anvisningen sving til høyre/venstre. Dersom det går litt fort bør det angis av om det er en krapp sving, om den er slak og gjerne hvor mange grader retningsforandringen utgjør.

Bakker angis ved om de går oppover eller nedover, ca hvor lange de er og om de er bratte eller slake. I utforkjøringer kan det være lurt om ledsageren tar tak i den synshemmedes skistav tett oppunder håndtaket. Dersom begge holder med et godt grep, gir dette meget god støtte og ledsageren har god mulighet for å styre den synshemmede. Dersom det er så bratt at en ønsker å ploge, kan dette skje ved at begge ploger bare med ytre ski. Dersom begge ploger med begge ski, fører dette til at skiene krysses og begge faller. Dersom det er veldig bratt, kan det være aktuelt at ledsageren kjører foran og hele tiden snakker, for eksempel sier her, her….   Samtidig ploger begge sakte nedover.