Pårørendes rettigheter

årørende har rettigheter til en rekke tjenester og ytelser som kan være til hjelp i dagliglivet

Problemet er at de aller fleste ikke kjenner til sine rettigheter da dette er noe man ikke blir kjent med og man må gjennom en jungel av lovverk for å finne ut hva man faktisk har rett på.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for en rekke tjenester og ytelser som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater. Rettigheter er hjemlet i lover og forskrifter, og informasjonen er i liten grad samlet. Mange bruker mye tid og krefter på å orientere seg i lovverk og tjenestetilbud.

NAV kan bidra med informasjon om ulike ordninger som kan være til hjelp i dagliglivet og yte ytelser til familier og pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne.

Aktuelle tjenester og ytelser for pårørende er:

Omsorgspenger når barn er syke

Omsorgspenger ytes til alle pårørende som har omsorg for barn under 12 år, som er sykt og trenger tilsyn og pleie. Dersom barnet er kronisk sykt eller har nedsatt funksjonsevne gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år. Omsorgspenger kan også gis når barnet er innlagt på sykehus, og en eller begge foreldrene oppholder seg der. Den som mottar omsorgspenger må ha rett til sykepenger, da ordningen er en kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Omsorgspenger utbetales av arbeidsgiver, og arbeidsgiver dekker de ti første dagene, men har barnet nedsatt funksjonsevne eller en kronisk sykdom ytes omsorgspenger opp til 40 dager per kalenderår fordelt mellom foreldrene. Aleneforeldre kan få omsorgspenger i40 dager, men det må godkjennes av Nav. Foreldre med flere kronisk syke eller funksjonshemmede barn har utvidet rett til omsorgspenger. Hjemmel: Folketrygdloven § 9-6

Pleiepenger

Pleiepenger er en kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive foreldre i forbindelse med barns sykdom. Har barnet en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade har foreldrene rett til pleiepenger fra første dag. Begge foreldrene kan få pleiepenger samtidig for å oppholde seg hos barnet pga at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Foreldre med barn som har en utviklingshemning eller som har en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade har rett til pleiepenger, selv om barnet er over 18 år. Hjemmel: Folketrygdloven § 9-10

 Grunnstønad

Grunnstønad er en kompensasjon for nødvendige ekstrautgifter til bestemte formål. Med varig sykdom menes vanligvis to år eller mer. Med ekstrautgifter menes enten utgifter som friske barn ikke har, eller større utgifter enn vanlig til formål som friske barn har. Ekstrautgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres av de foresatte, avhengig av utgiftstypen. Det er en forutsetning at ekstra utgiftene er varige, altså ikke engangsutgifter men stadig påløpende utgifter.

Det kan gis grunnstønad til følgende:

  • Drift av tekniske hjelpemidler.
  • Transport, blant annet drift av bil.
  • Hold av førerhund.
  • Drift av teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon.
  • Ved bruk av proteser, støttebandasjer og lignende.
  • På grunn av fordyret kosthold ved diett.
  • Som følge av slitasje på klær, fottøy og sengetøy.

Hjemmel: Folketrygdloven §§ 6-1, 6-2 og 6-3

 Hjelpestønad

Hjelpestønad til barn er en kompensasjon for særskilt pleie og tilsynsbehov på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt nedsatt funksjonsevne. Med varig menes vanligvis to år eller mer. Særskilt tilsyn er nødvendig når evnen til å klare seg selv svikter. Behovet for tilsyn kan gjelde i ulike situasjoner, inne og ute, dag og natt. Det kan også være behov for hjelp til personlig hygiene og i spisesituasjoner. Barnet må ha et hjelpe- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som er vanlig for jevnaldrende. Det er ingen aldersgrense for ordinær hjelpestønad. Flere barn i samme familie kan også få stønad. Det er en forutsetning at det er etablert et privat pleieforhold, eller at hjelpestønaden setter familien i stand til å opprette et slikt pleieforhold. Med privat pleieforhold menes at pleien blir utført av private for eksempel foreldre, andre familiemedlemmer eller naboerHjemmel: Folketrygdloven § 6-4

Forhøyet hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad ytes til familier med barn under 18 år som på grunn av varig sykdom har vesentlig større behov for oppfølging, trening, tilsyn og pleie, enn det som kreves for ordinær stønad. Forhøyet hjelpestønad opphører når barnet har fylt 18 år. Det er den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien eller tilsynet som er avgjørende, og ikke omfanget av utgifter til leid hjelp eller inntektstap som følger av pleiebyrden. Hjemmel: Folketrygdloven § 6-5   

 Opplæringspenger

Pårørende som har omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne eller som er langvarig sykt kan ha rett til opplæringspenger. Det forutsetter at vedkommende er yrkesaktivt, og at inntekten faller bort på grunn av opplæringen. Opplæringen må være nødvendig for å kunne ta seg av og behandle barnet. Opplæringspenger ytes så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet, også etter fylte 18 år. Behovet for opplæring vurderes av PP -tjenesten, skole, foreldre, kompetansesentre eller medisinsk institusjon. Det ytes for eksempel opplæringspenger og refusjon av reiseutgifter når foreldre deltar på kurs ved et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne sykdommer. Hjemmel: Folketrygdloven § 9-13 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a

Omsorgslønn

Omsorgslønn kan gis til foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn med nedsatt funksjonsevne. Ytelsen er ikke økonomisk behovsprøvd, og er ikke en reell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Omsorgsarbeidet må foregå i eget hjem. Ordningen er ment for blant annet å styrke barnets muligheter for å bli boende hjemme. Ordningen finansieres og administrereres av den enkelte kommune som avgjør både om omsorgslønn skal gis, hvor mange timer som skal gis og fastsetter timesatsen. Les mer: Rundskriv om omsorgslønn, I-42/98. Les mer: Rundskriv om omsorgslønn, I-42/98Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6

 Omsorgspoeng

Omsorgspoeng er pensjonspoeng på 3,00. De godskrives automatisk til den som mottar barnetygd for barn under sju år. De skal også godskrives automatisk til en av foreldrene når barnet mottar hjelpestønad sats 3 eller 4. poengene kan overføres til den andre forelderen. Omsorgspoeng er ingen kontaktytelse, men inngår i grunnlaget for beregning av framtidig pensjon. Omsorgspoeng har som regel bare betydning for personer med inntekt som er lavere enn 4 G. Hjemmel: Folketrygdloven § 3-16

 Overgangsstønad til enslig mor eller far

Overgangsstønad er ytelse til livsopphold for enslig mor eller far, som er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn. Stønadsperioden er begrenset og det legges til rette for å beskytte stønadsperioden til kvalifisering for selvforsørgelse. I tilfeller der hensynet til sykt barn hindrer kvalifisering eller deltakelse i yrkeslivet, kan stønaden forlenges inntil barnet fyller 18 år. Hvis barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende kan stønadsperioden forlenges. Ved forlengelse er det nødvendig at lege, PP - tjenesten eller andre dokumenterer behovet. Hjemmel: Folketrygdloven § 15-6 

 Stønad til barnetilsyn når mor eller far er enslig

Stønad til barntilsyn er en skattefri ytelse som gis når den enslige forsørgeren på grunn av arbeid eller utdanning har utgifter til barnepass. Stønad til barnepass kan også gis dersom aleneforsørgeren er reell arbeidssøker eller etablerer egen virksomhet. For å ha rett til stønad til barnetilsyn må utgiftene dokumenteres. Stønaden gis som hovedregel til barnet har fullført fjerde skoleår. Hvis barnet trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, kan stønadsperioden forlenges. Ved forlengelse er det nødvendig at lege, PP - tjeneste eller lignende dokumenterer behovet. Hjemmel: Folketrygdloven § 15-11  

Avlastningstiltak

Avlastningstiltak er et tilbud til den som gir omfattende omsorg til en person med stort omsorgsbehov. Formålet er å avlaste den som gir omsorg. Avlastning kan gis som noen timer enkelte dager eller som et lengre døgnbasert avlastningstiltak. Det skal i største mulig grad organiseres etter familiens ønsker. Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2

Nyttige publikasjoner og  lenker