Prosjektet Inkluderende arbeidsliv - barrierer og muligheter for økt arbeidsinkludering av synshemmede 2020-2022

Målsetningen for prosjektet har vært å bidra til økt arbeidsdeltakelse og mindre diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse generelt, og synshemmede spesielt. Prosjektet har produsert tre rapporter og en video.

• Her finner du hovedfunn fra prosjektet og rapportene i sin helhet

To av FNs traktat-komiteer har anbefalt norske myndigheter å lovfeste krav til universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet som en del av myndighetens realisering av menneskerettighetene.
Alle publikasjonene i prosjektet understreker viktigheten av at lovpålagte krav til universell utforming av IKT-løsninger omfatter arbeidslivet.

Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet: Kunnskapsoppsummering

Denne rapporten viser at det har være mange publikasjoner om tema universell utforming i arbeid med IKT, men at det er lite evidensbasert forskning. Likevel viser rapporten at mye peker i samme retning.

• Det er nødvendig å lovfeste krav til universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet
• Det er lite fokus på universell utforming av IKT i studier om arbeidsinkludering
• Det mangler tverrfaglig forskning (teknologi – samfunnsfag)
• Mange av de samme problemene har vedvart i over 15 år

Noen av rapportens mange anbefalinger:

• Fagsystemer, administrative systemer og IKT-løsninger generelt, inkludert tynnklientsystemer, bør være universelt utformet og ha god kompatibilitet med tekniske hjelpemidler. Det bør utvikles bedre og mer effektive løsninger for testing av programvare i kombinasjon med tekniske hjelpemidler.
• Personer med funksjonsnedsettelser bør involveres både ved utvikling og anskaffelse av IKT-løsninger.
• Myndighetene bør i tilgjengelighetserklæringen sin vurdere å inkludere et punkt om kunnskap om og forankring av tilrettelegging og universell utforming på ledelsesnivå, i administrasjonen og blant innkjøpsansvarlige.
• Lovgivningen som gjelder personer med funksjonsnedsettelser bør vurderes samlet, med tanke på tydeliggjøring og forenkling. Det bør ryddes opp i politiske strategier og tiltak for å komme fram til en klar ansvarsfordeling og nødvendige avklaringer.
• Forskrift om universell utforming av IKT bør utvides til å gjelde arbeidslivet, og tilsyn med forskriften bør styrkes med tydeligere føringer for hvordan forskriften kan etterleves av både private og offentlige organisasjoner
• Kunnskapsformidling om universell utforming og nedsatt funksjonsevne bør integreres i teknologiutdanningens læreplaner på skoler, høyskoler og universiteter
  
  

"Kanskje du kunne bli maler? - Fem personer med nedsatt syn forteller om sine erfaringer som arbeidssøkere og arbeidstakere.

Studien har samlet erfaringer som fem personer med synsnedsettelse (svaksynte og blinde) har gjort som arbeidssøkere og senere arbeidstakere. I tillegg er representanter fra deres arbeidsgivere intervjuet. Målet med undersøkelsen var å undersøke i hvilken grad teknologi skaper muligheter og/eller barrierer for personer med nedsatt syn. Selv om fokuset først og fremst har vært på teknologi, belyser studien også relaterte tema som opplæring, støtteordninger, holdninger og arbeidsgiversiden.
Studien bekrefter utfordringer som er beskrevet over flere tiår og nødvendigheten av lovendring slik at krav til universell utforming av IKT-løsninger også gjelder for arbeidslivet. Erfaringene fra de som er intervjuet er at det tar lengre tid å spørre andre enn å gjøre det selv. For å lykkes som synshemmet i arbeidslivet er det en stor fordel å være ekstra god på teknisk problemløsning

Studien viser også at:

• Fag- og administrative systemer har ofte store mangler
• Kontorprogrammer for e-post, tekstbehandling og regneark er bedre (Google og Microsoft har pga amerikansk lovgiving bidratt til tilgjengelig løsninger).
• Dårlig kompatibilitet med IKT-hjelpemidler (krav i WCAG)
• IT-support /drift mangler ofte kunnskap om uu og hjelpemidler (samt uhensiktsmessig organisering)
• Løsninger med manglende universell utforming som er brukt gjennom utdanning gir mindre trening i bruk av IKT
• Tap av syn og rehabilitering: Manglende samarbeid mellom helse og opplæringssektoren
• Opplæring av hjelpemiddelbrukere er ofte mangelfull
• Opplæring i virksomheter er ikke universelt utformet og det er behov for bevisstgjøring om dette.

"Synshemmede i arbeidslivet:
Et arbeidsgiverperspektiv"

Rapportens resultater viser at det er et stykke igjen før synshemmede har tilfredsstillende adgang til arbeidsmarkedet. Lederne i undersøkelsen har lave forventninger til synshemmede arbeidstakere og mener at dette er den funksjonsnedsettelsen det ville være vanskeligst å tilrettelegge for. På den positive siden ser vi at villighet til å ha utgifter knyttet til universell utforming av IKT-løsninger henger sammen med kjennskap til regelverket om universell utforming, med positive forventninger til synshemmede arbeidstakeres produktivitet og med positive forventninger til at det i liten grad vil være utfordrende å ansette en synshemmet arbeidstaker.

Rapporten baserer seg på en undersøkelse blant 954 ledere i norsk arbeidsliv, og kartlegger deres vurderinger knyttet til synshemmede arbeidstakere, tilrettelegging, universell utforming av IKT-løsninger, og forventninger til NAVs rolle ved ansettelse av en arbeidstaker med funksjonsnedsettelse.

Noen av rapportens konklusjoner er:

• Det er lav kunnskap og bevissthet om hvilke muligheter universell utforming av IKT vil gi for å utføre oppgaver
• Svar relatert til villighet til å betale for universell utforming kan tyde på et kost-nytte perspektiv: Mest positive i offentlig sektor og store virksomheter.
• Det er behov for målrettet arbeid og systematikk for å nærme oss et arbeidsliv uten digitale barrierer.
• Det er behov for arbeid på flere arenaer; aktiv arbeidsformidling, bevisstgjøring og kunnskap, og lovgivning som aktivt legger til rette for arbeidsdeltakelse for alle.

Rapportens anbefalinger:

• At det gjennomføres studier knyttet til effekten av universelt utformede IKT-løsninger på alle arbeidstakere, ikke bare personer med en funksjonsnedsettelse. Dette vil gi viktig informasjon om hvorvidt og hva slags positive resultater man kan forvente i det bredere lag av arbeidsbefolkningen, spesielt med tanke på en aldrende arbeidsstokk.
• At myndighetene sammen med interesseorganisasjoner jobber aktivt med å øke kunnskapen om funksjonsnedsettelse og arbeidsevne blant arbeidsgivere og beslutningstakere.
• At utviklingen mot et universelt utformet samfunn monitoreres av ansvarlig departement, så det er mulig å fastslå progresjon og måloppnåelse.
• At innsatsen for å legge til rette for arbeidsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne struktureres rundt klart formulerte mål, tidsfrister, planer for evaluering, og allokering av ressurser.
• At myndighetene tar inn over seg den fulle bredden av kunnskap som foreligger om digitale barrierer for personer med funksjonsnedsettelse som ønsker å delta i arbeidslivet, og følger FNs råd om at krav til universell utforming av IKT-løsninger også må gjelde arbeidslivet