Krav til ledelinjer og ledesystemer

Ledesystemer (dvs. ledelinjer, oppmerksomhetsfelt, varselfelt m.m.) er del av et internasjonalt språk som bidrar til at fysiske omgivelser blir lesbare for alle – også blinde og svaksynte.

Ledelinjer, ledefelt og ledende elementer i bygg og uteområder gjør at man finner trygt frem dit man skal. Universell utforming betyr at flest mulig har tilgang til hele samfunnet og myndighetene har derfor satt en del lovpålagte krav som må følges. Her kan du lese mer om universell utforming i bygg og uteområder.

Hva er ledelinjer?

Ledelinjer er en eller flere lagte linjer, lagt i lengderetningen, for å lede personer fra ett punkt til et annet. Ledelinjer må være både taktilt opphøyde og visuelt godt synlige. Det er viktig å ha fri passasje på begge sider av ledelinjene så synshemmede ikke møter hindringer. Det er særlig viktig å ha ledelinjer over store åpne plasser.
Det er alltid viktig å sikre tilstrekkelig belysning, slik at ledelinjer blir godt synlige. Motlys må unngås – dette er spesielt viktig ved faremomenter, som eksempelvis trapper.

Ledelinjer og ledefelt innendørs

Ledelinjer består av én eller flere kunstige parallelle linjer som viser vei. Ledefelt er en klart avgrenset gangsone som skiller seg fra omgivelsene visuelt og taktilt (følbart). Ledefelt må markeres med en tydelig strukturendring til omgivelsene.

Ledelinjer og ledefelt følges med stokk eller øynene og går de veiene publikum flest ferdes, det vil si den naturlige trafikkstrømmen. Det betyr: Hvis folk flest går til rulletrappa, ønsker også synshemmede å ledes dit.

Krav til ledelinjer innendørs

  • Ledelinjer skal bestå av en eller flere parallelle linjer med minimum 20 millimeter bredde per linje, og en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. Ved flere linjer skal avstanden mellom linjene være minimum 20 millimeter.
  • Ved store åpne arealer må den totale bredden på ledelinjene være minimum 60 millimeter, for eksempel i transportterminaler, kjøpesentre og lignende. Her kan det legges flere ledelinjer ved siden av hverandre, eller én linje når det er ønskelig.
  • Ledelinjer skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt.
  • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser og reklameplakater nærmere enn 60 centimeter på hver side av ledelinjen, fordi den som følger ledelinjen med stokk da vil kunne kollidere med hindringene.
  • I basseng- og garderobeområder, der det er naturlig å gå barbeint, er det tilstrekkelig med 1 millimeter høyde på ledelinjen. Luminanskontrasten skal fortsatt være 0,4.
  • Ved legging av ledelinjer er det viktig å merke seg at for mange ledelinjer kan gjøre det vanskelig å orientere seg. Her vil et hierarki av linjer gjøre orienteringen enklere. På en jernbanestasjon kan det for eksempel legges to ledelinjer i hovedferdselsåren gjennom terminalen, og en linje til hvert spor og billettkontor.

Krav til ledefelt innendørs

  • Ledefelt skal ha minimum 900 millimeter bredde, og maks 2,5 meter bredde i annen tydelig/følbar struktur- og materialendring i forhold til området rundt.
  • Skal ha taktil (følbar) avgrensning på minimum 2 millimeter. Kan alternativt avgrenses med lister, som for eksempel teppelister.
  • Luminanskontrast skal være på 0,4 mellom felt og omliggende dekke.
  • Ved bruk av ledefelt, kan informasjonspunkt og retningsendring også markeres ved tydelig materialforandring i underlaget.
  • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser, klesstativ eller reklameplakater på ledefeltet.

Ledelinjer utendørs

Ledelinjer må være kraftigere ute enn inne. Videre gjør variasjoner i værforhold og årstid at det må tas andre hensyn når man legger ledelinjer utendørs. Nøkkelen er en god, gjennomtenkt plan. Man bør tenke på følgende:

  • Velg mer holdbare materialer utendørs, og vektlegg overflatebehandling for å unngå slitasje fra for eksempel snøbrøyting.
  • Tak, snøsmelteanlegg eller driftsavtale om hyppig snømåking, kan hindre at gangsoner og ledelinjer blir tildekket av snø.

Krav til ledelinjer utendørs

  • Den taktile overflaten skal ha luminanskontrast mot omgivelsene på minimum 0,4. 
  • Det bør tilstrebes jevnt underlag på gangbanen i minimum 90 centimeter bredde parallelt med retningsindikatoren/ledelinjen.
  • Bredden på ledelinjen må være minimum 210 millimeter.
  • Der det er nødvendig med en retningsendring på 90 grader, skal ribbene legges på tvers av gangretningen i en avstand på 800–900 millimeter før krysset i begge retninger.
  • Retningsendringer mellom 45 og 90 grader bør unngås da det kan være vanskelig å følge slike retningsendringer til retningsindikatoren.
  • Der ledelinjer møtes, skal ribbene legges på tvers av gangretningen i en avstand på 800 – 900 millimeter før krysset i alle retninger. Dette gir et forvarsel om at man nærmer seg en endring av gangretningen. I T-kryss legges ribbene i selve krysset, mens i X-kryss legges ribbene i den retning som er mest trafikkert.
  • Høyden på ribbene skal være 5 (+/- 1) millimeter høyere enn gateoverflaten rundt.
  • Bredden på ribbene skal være 25 – 35 millimeter målt nederst og 20 – 30 millimeter målt øverst.
  • Gangarealet må være fri for hindringer og faremomenter (skilt, uteservering, stolper, sykkelstativer, også videre). Her må kommunen fastsette tydelige retningslinjer og kontrollere at disse etterleves for å hindre at praksis sklir ut, med eksempelvis tilbudsskilt eller uteservering som «spiser seg inn» i gangsonen.
  • Statens vegvesens veileder v129, «Universell utforming av veger og gater», angir at ferdselssonen for gående bør være minst 2 meter og fri for hindringer. Vegvesenet legger til at den frie ferdselssonen i praksis som regel bør være bredere, for at det ikke skal føles trangt ved store mengder gående. Veilederen finner du ved å søke på vegvesenets hjemmesider: www.vegvesen.no.
  • Standarden «NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder» skriver følgende om fri høyde i gangbanen: Det skal være minst 2,25 meter fri høyde i full bredde langs hele gangadkomsten og gangveien.

Deltasenterets veileder «Ledelinjer i gategrunn» går mer detaljert inn i konkrete krav og anbefalinger til ledelinjer utendørs. Veilederen kan du få ved henvendelse til Norges Blindeforbund. 

Ledende elementer

For synshemmede er det utfordrende at arkitektur endres hele tiden. Blinde og svaksynte er avhengige av at arkitekturen er mest mulig selvforklarende – noe den i stor grad er for seende. Forklaringen er enkel: Med synet tåler vi endringer, fordi vi forstår sammenhengen likevel. Normalt seende har stor oversikt og ser på lang avstand. Som synshemmet aner man bare det som er tett innpå – man mangler den store oversikten. Der er derfor viktig at arkitektene ikke ensidig er opptatt av hvordan ting ser ut, men også av hvordan omgivelsene oppleves taktilt (følbart) – hvordan de er å ta på og trå på.

Førstevalget skal alltid være kunstige ledelinjer, men der det ikke lar seg gjøre å legge disse, kan man benytte ledende elementer for å gjøre det enklere for blinde og svaksynte å finne frem.

Ledende elementer utendørs

  • Kantstein, for eksempel brostein, mur og gjerde 
  • Soneinndelt belegning med taktil forskjell
  • Kontraster mellom ulike typer underlag med taktil forskjell

Ledende elementer innendørs

  • Smale korridorer (det betyr at det ikke er nødvendig med langsgående ledelinjer i smale korridorer)

Oppmerksomhetsfelt 

Oppmerksomhetsfelt gir informasjon om at man er eller nærmer seg viktige punkt langs gangbanen eller forteller at man er ved et knutepunkt. Viktige punkt kan være en heis, informasjonsskranke, resepsjon, møterom, toaletter, i bunnen av en trapp eller ved kryssende gangbaner. Oppmerksomhetsfelt består av tverrgående linjer eller strukturendring i underlaget. Ved retningsendringer mindre enn 90 grader, kan endringen skje ved justering av ledelinjer. 

Krav til oppmerksomhetsfelt innendørs

  • Bør bestå av tverrgående linjer.
  • Skal ha en minimum bredde på 20 millimeter per linje.
  • Skal ha en minimum avstand mellom linjene på 20 millimeter.
  • Linjene, eller underlaget for linjene, skal ha luminanskontrast 0,4 i forhold til omgivelsene.
  • Legges ved punkter som informasjonstavler og informasjonsskranker.
  • Kan også bestå av matter og rister eller tydelig strukturendring.
  • Nede foran trapp legges oppmerksomhetsfeltet inntil nederste trappetrinn, i 600 millimeters dybde og i hele trappetrinnets bredde.
  • Ved trapp skal luminanskontrasten være 0,8 i forhold til omgivelsene.
  • Må være kraftigere ute enn inne.

Krav til oppmerksomhetsfelt utendørs

  • Bredden på oppmerksomhetsfeltet bør være 1200 – 1600 millimeter eller 300 – 400 millimeter bredere enn ledelinjen på hver side.
  • Dybden bør være 800 – 900 millimeter.
  • Tilpassing til de stedlige forhold må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan for eksempel være aktuelt å tilpasse bredden til det objektet indikatoren skal vise til. Det kan også være aktuelt å redusere arealet av plasshensyn eller av estetiske årsaker.
  • Oppmerksomhetsfelt skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt.

Krav til oppmerskomshetsfelt ved retningsendring

  • Ved krysningspunkt for ledelinjer kan det være et åpent felt (flat helle) i midten, minimum 200x200 millimeter.
  • Dersom det legges åpent felt (flat helle), skal det legges oppmerksomhetsfelt fra ledelinjene og fram til det åpne feltet (flat helle). Ved et kryss vil åpent felt (flat helle) gjøre det lettere å orientere seg.
  • Luminanskontrast på minimum 0,4 til dekket.
  • Ved retningsendringer mindre enn 90 grader, kan endringen skje ved justering av ledelinjen.

Varselfelt/farefelt 

Varselfelt, også kalt farefelt, brukes for å varsle om at man har kommet til et område som potensielt kan være farlig. Varselfeltet skal bestå av et knoppefelt som både er taktilt (følbart) og i god kontrast til omgivelsene. Det skal brukes ved toppen av en trapp, på perrongkanter, og foran fotgjengerfelt, rulletrapp og rullende fortau. Slike felt legges opp i hele trappens eller objektets bredde.

Krav til varselfelt (farefelt ved trapp innendørs) 

  • Varselfeltet legges med flattoppede kuler.
  • De flattoppede kulene legges diagonalt i varselfeltet.
  • Varselfelt (farefelt) legges oppe foran trapp, i hele trappens bredde.
  • Legges frem til et trappetrinns dybde fra trappenesen (øverste trappenese).
  • Varselfelt skal bestå av flattoppede kuler eller avrundede kuler. Dette for at de skal kunne fanges opp av stokk.
  • Kulene skal ha en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter.
  • Varselfelt skal ha en dybde på 600 millimeter (for ikke å trå over feltet).
  • Varselfelt skal legges på repos når håndlist (gelender) ikke følger reposet.
  • Kulene eller underlaget til kulene skal ha luminanskontrast 0,8 i forskjell fra omgivelsene.
  • Kulene skal ha en bredde nederst på 25–35 millimeter.
  • Det bør være 400 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 25 millimeter bred.
  • Det bør være 300 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 35 millimeter bred.
  • Den sklihemmende egenskapen til varselfeltet, skal være den samme som for gulvet rundt feltet.
  • Varselfelt må være kraftigere ute enn inne. 

Krav til varselfelt (farefelt) utendørs

  • Varselfeltet legges med flattoppede kuler.
  • De flattoppede kulene legges diagonalt i varselfeltet.
  • De flattoppede kulene skal være 5 (+/- 1) millimeter høyere enn gateoverflaten rundt.
  • Kulene skal ha bredde nederst på 25 – 35 millimeter og bredde øverst på 10 – 20 millimeter.
  • Det bør være 400 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 25 millimeter bred.
  • Det bør være 300 kuler per kvadratmeter varselfelt når hver kule er 35 millimeter bred.
  • Avstanden mellom kulene bør være 50 millimeter når hver kule er 25 millimeter bred og 70 millimeter avstand når hver kule er 35 millimeter bred.
  • Varselfelt skal ha en luminanskontrast på minimum 0,8 til omgivelsene rundt.

Flattoppede kuler er mest behagelig å gå på, gir bedre gjenkjenning, er mer sklisikkert og mer robust mot skader, for eksempel fra vedlikeholdsutstyr. 

Varselfelt ved gangfelt 

  • Varselfelt ved gangfelt bør ha en rektangulær form, og legges ut mot kantsteinen som ligger mot trafikkarealet i hele bredden med nedsenket område. Varselindikatoren legges slik at synshemmede kan ta ut gangretningen rett over krysset vinkelrett i forhold til kantstein og/eller varselindikator. 
  • Der hvor varselfeltet ligger i enden av en retningsindikator, er hovedregelen at varselfeltet skal ha en dybde på 1200 millimeter for at det skal være mulig å stoppe i tide.
  • Der hvor varselfeltet ikke ligger i enden av en ledelinje, er hovedregelen at varselfeltet skal ha en dybde på 600 millimeter for at det skal være mulig å stoppe i tide.
  • Dersom lokale forhold tilsier det, kan dybden unntaksvis reduseres ned til 300 millimeter for eksempel på smale fortau.

Trapper, trinn og nivåforskjeller

Synstap begrenser muligheten til å kunne orientere seg, og det kan være vanskelig å oppfatte hindringer i omgivelsene. Dette gjelder særlig trapper og nivåforskjeller. Det er derfor særdeles viktig at alle trapper blir godt merket, både visuelt og taktilt.

Trappeneser er den ytterste delen av inntrinnet, og den øverste delen av opptrinnet. Trappeneser er viktige for at man skal kunne se hvor trinnene starter. De gjør det tryggere å gå i trapper og forhindrer ulykker.

Krav til trappeneser

  • Alle trappeneser på inntrinn skal ha en 30–40 millimeter dyp markering i hele trappens bredde. Vi anbefaler også tilsvarende på opptrinn.
  • Luminanskontrasten skal være minimum 0,8 mellom markeringen og trinnet.
  • Der hvor mulige løsninger kommer i konflikt med hverandre når det gjelder kontrast, skal markering av trappeneser ha førsteprioritet.

Hvis dere interessert i å lese mer om lovverket knyttet til universell utforming av bygg og uteområder kan dere lese mer om dette på www.blindeforbundet.no