Å gi en førerhundvalp en god start

En trygg start på livet

Da Linda Madsø åpner døra hjemme i Nannestad, er det ikke bare én, men to logrende velkomstkomiteer som møter deg. Bobben er den yngste – rampete, nysgjerrig og full av energi. Vims er litt eldre, roligere, og følger godt med. Begge er førerhundvalper. Og begge bor hos Linda fordi hun er fôrvert.

Siden 2019 har Linda åpnet hjemmet sitt for førerhundvalper fra Norges Blindeforbunds Hundeskole Veiviseren. Nylig tok hun imot sin tiende valp. For henne handler det om å gi valpene en trygg og god start i livet – og å bidra til noe som er større enn henne selv.

– Det er både lærerikt, meningsfullt og gøy å ha tatt på seg dette. Å få følge valpene tett det første året, og se dem utvikle seg, gir mye tilbake, sier Linda.

Læring, støtte og fellesskap

Som fôrvert har hun ansvaret for valpen i omtrent ett til halvannet år. I denne perioden skal valpen lære hverdagsliv: å gå pent i bånd, forholde seg til folk, andre hunder, kollektivtransport og offentlige steder. Den skal bli trygg i ulike situasjoner, og lære grunnleggende kommandoer og rammer.

Oppgaven løses ikke alene. Gjennom jevnlige samlinger og tett oppfølging fra fagfolkene på Veiviseren får fôrvertene råd, veiledning og opplæring. I tillegg blir de del av et sosialt fellesskap der erfaringer deles og kunnskap bygges sammen.

– Det er et veldig fint miljø, og oppfølgingen er tett og trygg. Du trenger ikke være ekspert på hund fra før. Det viktigste er at du har tid, omsorg og lyst til å gi valpen et godt hjem.

Valpene er ulike, akkurat som mennesker. Bobben er full av spillopper, mens Vims er mer av den rolige typen. Likevel har de begge det samme målet foran seg: å bli en trygg og pålitelig førerhund eller servicehund for en som er blind eller svaksynt.

Når det er tid for å gi slipp

Gjennom årene har Linda også fått møte flere av førerhundbrukerne som har fått valpene hun har hatt hjemme. Det har gjort sterkt inntrykk.

– Da ser du virkelig hva dette betyr. Hvor mye frihet og selvstendighet en førerhund gir. Det gjør det lettere å gi slipp, selv om det er vemodig.

For det er nettopp det mange lurer på: Hvordan er det å levere fra seg en hund man har blitt glad i? Linda legger ikke skjul på at det kan være følelsesladet. Samtidig vet hun hele tiden hvorfor hun gjør det.

– Når tiden er inne, minner jeg meg selv på hvor viktig den jobben hunden skal gjøre videre er.