Lesotho

Lesotho er et lite fjelland med 2,2 millioner innbyggere midt i Sør-Afrika med snø om vinteren og flotte landskaper. Levealderen er normalt, ifølge ulike kilder, 55- 59,6 år. Sesotho og engelsk er de offisielle språkene. Folk snakker også språkene. 79 % kan lese og skrive. Det er rundt 20% av befolkningen som lever med hiv. Det er også mye tuberkulose. Slike alvorlige sykdommer krever medisinering og oppfølging og konkurrerer om oppmerksomheten når det gjelder finansiering. I sammenligning blir behandling av synsproblemer lett nedprioritert.

Norges Blindeforbund jobber med Lesotho National League of the Visually Impaired Persons (LNLVIP) i et organisasjonsstyrkingsprosjekt og med myndighetene og LNLVIP om prosjektet «Eye Health Care Project» (EHCP).

• Målet med organisasjonsstyrkingsprosjektet er å hjelpe LNLVIP til å bli sterk og bærekraftig. Det er viktig at organisasjonen kan tilby rehabilitering til blinde og svaksynte.

Lokal rehabiliteringsopplæring rundt i landet

LNLVIP tilbyr rehabiliteringsopplæring på sitt eget rehabiliteringssenter som drives med støtte fra myndighetene. Det er årskurs der deltakerne bor på senteret. Ikke alle kan bo nesten et år borte fra familien og nylig har de derfor startet opplæring hjemme hos folk rundt omkring i landet. De har valgt å bruke egne medlemmer og kurse dem slik at de kan gi opplæring til andre medlemmer.

I desember 2022 møtte Norges Blindeforbunds prosjektansvarlige for Lesotho flere av de som var instruktører/lærere og flere av de som fikk opplæring. Deltakerne fortalte hvordan de opplevde det, og hva de nå kunne gjøre som de ikke kunne gjøre før. De ga et godt inntrykk og det virker som dette er veldig nyttig og tilgjengelig for folk.

På tur med hit stokk: En eldre mann med rød jakke, sorte bukser og hvit stokk viser hva han har lært på rehabiliteringskurset til LNLVIP. Han går kjapt oppover en sti mot naboens hus, mens læreren hans går bak ham og ser hvordan det går.

LNLVIP kursa i 2022, 11 medlemmer med synsnedsettelse som med og uten assistenter drar hjem til folk og driver rehabiliteringsopplæring. Disse “likepersonsinstruktørene” gir opplæring, og får en liten lønn/stipend for jobben. Dette arbeider fortsetter og betyr mye for de som får tilbudet.

Instruktørene drar hjem til folk to - fire timer to ganger i uka. Med fire - åtte timers opplæring per uke vil det si 144-288 timer på de ni månedene opplæringen blir gitt. Opplæringen er tilpasset deltakeren og det varierer noe i tid avhengig av behov og interesser. Rundt 40 personer i året fullfører opplæringen per år og alle får hvit stokk.

Under opplæringen ble det også utført en enkel øyesjekk og ved behov ble deltakerne henvist til videre undersøkelser. Deltakerne har generelt sett fått mer selvtillit, de kan gjøre hverdagsaktiviteter og bidra hjemme, de har lært mobilitet og kan bevege seg rundt på kjente plasser. De har også blitt medlemmer av organisasjonen.

Eksempel fra en deltaker:

En av de damene vi møtte gjorde spesielt inntrykk. Hun var 67 og fast bestemt på at hun skulle være selvstendig. Hun fikk problemer med synet i 2021, fikk sjekket øynene med beskjed om at hun ikke ville få tilbake synet. Nå er hun helt blind. Hun bor alene i et tradisjonelt, fint, kalksteinhus med stråtak på landsbygda. Hun bor på en kolle med små hus og store hager i et nydelig område, men litt langt fra det meste. Hun har en del naboer og heldigvis en nabo som hjelper litt til, men da organisasjonen tok kontakt med henne hadde hun store problemer med å klare seg alene.

Det å være selvstendig og gjøre ting uten hele tiden å be andre om hjelp var hennes grunn til å melde seg på kurset. Hun fikk tildelt en kvinnelig likepersonsinstruktør/lærer som kom hjem til henne ukentlig. Hun sa selv at hun følte hun ikke kunne gjøre noe som helst før opplæringen.

Nå kan hun gjøre vanlige ting i huset som å re senga, vaske opp og vaske huset. Det som gjorde sterkest inntrykk var at hun sa «vel nå, nå kan jeg gå på do alene». Dersom en har utedo og en må gå ut av huset, ned en platting og over til et annet hus, da kan det være greit å bruke hvit stokk. Hun satte også pris på at hun kunne gå opp i veien og få seg en taxi om hun ville dra et sted. Hun var veldig fornøyd og sa at denne opplæringen, den har endret livet hennes.

Et annet eksempel:

En 75-årig mann begynte å miste synet i 2012 pga. diabetes. Han har også deltatt på rehabiliteringsopplæringen med likepersoner i LNLVIP som lærere. Han fortalte at han hadde store problemer med å akseptere situasjonen han var i. Han hadde problemer med å komme seg rundt, men etter å ha lært å bruke hvit stokk går det bedre. Nå kan han stikke over til naboen og bevege seg rundt uten problemer. Han er fornøyd med å ha lært en masse, men nå vil han lære mer. Så som å lage mat. Han sa “Jeg kan gå alene, være sosial i nabolaget, vaske klær og jeg har møtt andre med synsnedsettelser. Nå vet jeg at jeg ikke er alene”.