Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Filterbriller – hjelper på lysforholdene

Mange med synsproblemer sliter med lysforholdene der de ferdes. For en del personer kan filterbriller være et godt hjelpemiddel.

Tekst: Gaute Mohn Jenssen, tidligere optiker ved NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark og Arne Tømta, synspedagog ved Hurdal syn- og mestringssenter.  

Det finnes to hovedtyper filterglass; fargede filtre og grå, nøytrale filtre. Begge disse filtertypene kan blant annet bidra til å redusere blending, noe som igjen kan gi synsforbedring og redusert ubehag. Et farget filterglass absorberer/stopper enkelte bølgelengder, mens andre bølgelengder passerer. Dette fører til at den fargede spredningen av lys som går igjennom filteret, er forskjellig fra det som treffer det.

Mange utgaver

Mange opplever at fargene i omgivelsene blir påvirket når fargede filtre benyttes. Grå filtre har vist seg nyttig når behovet først og fremst er å dempe den generelle lysmengden. Disse filtrene har også den fordelen at de i liten grad påvirker naturlige farger. Hvor mye lys linsene bør stoppe, avhenger av graden av lysømfintlighet til den enkelte, samt lysnivå i omgivelsene. For mørke briller kan redusere hele synsinntrykket og gjøre det vanskeligere å se. Behovet for å ha flere briller med ulike filtre kan være til stede.

Et par filterbriller med rødlig glass, holdes av en person.

Eksempel på et par filterbriller med rødlige glass. Foto: Norges Blindeforbund.

Både ved bruk av fargede filtre og grå filtre erfarer mange at det i tillegg er viktig å skjerme for lys som kommer fra sidene, nedenfra eller ovenfra. Dette kan gjøres ved å benytte en innfatning som slutter godt til ansiktet, benytte sidebeskyttelse og/eller skyggelue. Ved å ha disse tilleggsbeskyttelsene kan man prøve å bruke lysere filter som ikke påvirker detaljsynet i like stor grad som briller med mørkere glass.

Filterbriller finnes i mange utgaver. Man kan for eksempel benytte filterforhenger, egen filterbrille med eller uten styrke, eller såkalt «fitoverbrille» som settes utenpå egen vanlig brille. Sistnevnte gir ofte god beskyttelse mot uønsket sidelys.

Hva er blending?

Blending kan oppstå når øyet blir utsatt for en sterkere lyskilde enn det har vendt seg til. Vanligvis deles blending i to hovedtyper: Synsnedsettende blending og ubehagsblending. Ofte kan begge formene opptre samtidig.
Mange opplever at det ikke er nok med en type filterbrille. Det kan for eksempel være behov for en type filterbrille utendørs i sollys og en annen type i skumring og innendørs.

Hvordan søke om filterbriller?

Et vanlig prinsipp i Folketrygden er at den enkleste og rimeligste løsningen som kan avhjelpe et problem, skal velges. I denne sammenheng kan det være vanlige solbriller og bruk av skyggelue/caps/solskjerm. Dersom slike tiltak ikke løser problemet, for eksempel ved at en solbrille gjør at det blir for mørkt å se, kan filterbriller være en aktuell løsning.

Stønad til visse typer filterbriller kan etter «synsreglene» i Folketrygden gis «ved unormalt sterk grad av lysømfintlighet» og «ved sterkt nedsatt kontrastsyn». Slike forhold må dokumenteres eller sannsynliggjøres av en sakkyndig person. En annen forutsetning er at årsaken til behovet skal være varig, det vil si to år eller mer. Er du for eksempel lysømfintlig på grunn av grå stær som skal opereres om kort tid, faller stønad til filterbrille utenfor Folketrygden.

Det finnes per i dag ingen enkle, sikre og raske metoder for å slå fast om et filterglass vil ha en positiv effekt, og i tilfelle hvilken type filterglass som vil være best egnet for den enkelte. Det er viktig at filterbriller prøves ut i mest mulig realistisk situasjoner slik at den enkelte merker om brillen hjelper under de forholdene hvor en opplever plager.

Vanlige fargeskiftende brilleglass regnes ikke som filterglass. Det gis ikke stønad til etui, reservebriller, solbriller eller vanlige sportsbriller. En sportsbrille med filterglass kan likevel gis, dersom kravet om stønad til filterbriller er oppfylt.
Søknadsskjema for synstekniske hjelpemidler finnes på www.nav.no. Husk å be om utprøving.

Sist oppdatert: 1. mars 2021