Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD)

Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) er en øyesykdom der den gule flekken (macula) sentralt i netthinnen er svekket. Sykdommen omtales ofte som svekkelse av skarpsynet. AMD er også omtalt som forkalkning på øyet – men dette er misvisende, siden øyesykdommen ikke har noen ting med forkalkninger å gjøre.

Symptomer og kjennetegn

AMD er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer. Det finnes to typer AMD, en tørr og en våt, der den tørre er den vanligste. Mer enn hver 10. person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD.

Tørr AMD

Tørr AMD merkes ved dårligere skarpsyn og fargesyn, og at det tar lengre tid før synet normaliseres etter sterk belysning. Det kan også være tomme flekker i det sentrale synsfeltet. Det blir vanskelig å lese og å kjenne igjen ansikter.

Våt AMD

I tillegg til symptomene for tørr AMD, oppleves gjerne rette linjer og kanter som krokete eller bølgete ved våt  AMD. 10 prosent av de tørre tilfellene går over i den våte. Den våte varianten er lumsk og kan føre til betydelig synstap på bare tre uker.

Kurs og grupper

Blindeforbundet har kurs og grupper for alle typer mennesker i alle stadier av livet. Se hele oversikten over kurs og arrangementer og finn et som passer for deg.

Behandlingsmuligheter

AMD er en kronisk sykdom; verken tørr eller våt AMD er det i dag mulig å bli kvitt. For våt AMD finnes det imidlertid medikamenter som hemmer nydannelse av blodkar og lekkasje fra disse, såkalte VEGF-hemmere. Medikamentene injiseres i selve øyet med en tynn nål og lokalbedøvelse. For mange vil behandlingen medføre at de beholder eller til og med bedrer skarpsynet i mange år. Behandlingen gjentas med individuelle intervaller, gjerne mellom hver 4. til 12. uke, og kan vare livet ut. Det siste tiåret har slik våt AMD-behandling blitt svært vanlig, og utføres ved alle landets øyeavdelinger. Det benyttes tre ulike VEGF-hemmere: ranibizumab (Lucentis), bevacizumab (Avastin) og aflibercept (Eylea).

De såkalte AREDS-studiene har vist at risikoen for forverring av AMD hos enkelte risikopasienter kan reduseres noe ved å innta en spesiell kombinasjon av vitaminer og mineraler. Denne kombinasjonen av kosttilskudd er imidlertid ikke godkjent i Norge, og dermed ikke kommersielt tilgjengelig. Basert på kunnskap om ernæring, bør imidlertid AMD-pasienter tilstrebe et sunt kosthold, rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter. Tobakk er også en risikofaktor for AMD, og alle pasienter med sykdommen bør slutte å røyke.

Arvelighet, forebygging og risiko

Det er svært viktig å få sjekket øynene regelmessig når man har passert 60 år. Desto tidligere diagnosen stilles, desto bedre muligheter til å hindre videre forløp av sykdommen og begrense synstapet, har en eventuell behandling. 

Sterkt lys kan påvirke netthinnen og gi AMD. Unngå sollys ved å beskytte øynene med solbriller.Studier tyder på at blått lys er skadelig, så da kan man beskytte øyene med glass med gul eller oransje farge.

For lite vitaminer og antioksidanter gir økt risiko for AMD. Forskning viser at risikoen for å få AMD reduseres med 30 prosent ved å ta ulike vitaminer hver dag. Det er: vitamin C 500 mg, vitamin E 400 mg, betakaroten 15 mg, sink 80 mg, kopper 2 mg. Denne behandlingen er viktig for personer med AMD, men bør uansett diskuteres med lege, da enkelte pasientgrupper må utelukke ett eller flere av disse medikamentene. 

Flere mindre undersøkelser indikerer at luteintilskudd (antioksidant) kan ha en positiv effekt. Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, er viktig for forebygging av sykdommen, mens røyking og høyt blodtrykk gir økt risiko. Arvelighet ser ut til å være en faktor i utviklingen av AMD.

Brosjyre

Brosjyre om aldersrelatert macula degenerasjon (AMD) kan du laste ned her

Råd og tips om hverdagen med AMD

Det kan være vanskelig å få aksept i omgivelsene for at man har sterkt nedsatt syn som følge av AMD. Det er ikke synlig at man har et synstap. Det er gjerne de mest hverdagslige gjøremål som blir vanskelige å utføre for personer med AMD. For mange er tapet av lesesynet hardt å forsone seg med, eller at det blir vanskelig å helle kaffe i koppen, for ikke å snakke om problemet med å kjenne igjen folk. Lysømfintlighet er et annet typisk problem for denne gruppen.

Mennesker med AMD blir gjerne fortalt at de ikke kommer til å bli blinde, men i virkeligheten opplever de synstapet så graverende og konsekvensene i dagliglivet så omfattende, at de blir praktisk blinde. 

Slik kan en trafikksituasjon se ut for en person med AMD. Trikken på holdeplassen blir dekket av en mørk flekk i synsfeltet og omgivelsene er uskarpe.

Hjelpemidler 

Eksempler på hjelpemidler som kan være nyttig for deg som har AMD, er svaksyntoptikk (lupe), lese-TV, talende klokke og kjøkkenvekt, lydbøker, hvit stokk og filter biller som hjelper mot lysømfintlighet og øker kontrast.

Mange svaksynte og blinde oppgir at smarttelefonen er det viktigste hjelpemiddelet de har. Med talefunksjon kan man benytte telefonen til å skrive og sende sms og e-post, benytte smarte apper, og surfe på Internett.

Møte med andre

På Blindeforbundets kurs og grupper møter du andre som har de samme synsproblemene som deg og dyktige fagfolk. Det inspirerer til læring og mestring.
Medlemmer i Blindeforbundet får rabatter på hjelpemidler og rabatter på flere kurs.

AMD i resten av verden

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), er AMD den tredje vanligste årsaken til synstap i verden, og den vanligste årsaken i industrialiserte land.

Norges Blindeforbund har øyeklinikker i Mosambik, Lesotho og Nepal. Norges Blindeforbund legger vekt på å planlegge og å drive øyehelseprosjekter i nært samarbeid med sentrale og lokale helsemyndigheter.

Støtt Blindeforbundets internasjonale arbeid