Vabysmo – en ny generasjon legemiddel

Tekst: May Britt Haug, foto: privat/ Istockphoto

Fra mai tok norske sykehus gradvis i bruk det nye medikamentet Vabysmo som gis mot den vanlige øyesykdommen våt aldersrelatert makula degenerasjon (våt AMD).

Øystein Kalsnes Jørstad er overlege ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus Ullevål. Han behandler daglig pasienter med våt AMD. På Ullevål settes det rundt 30 000 injeksjoner i løpet av året.

Paradigmeskifte

Vi skal ikke gå lengre tilbake i tid enn på tidlig 2000-tallet. Da kom det en banebrytende medisinklasse på markedet for våt AMD, såkalte VEGF-hemmere. Ved hjelp av injeksjoner i øyet bremses sykdomsutviklingen. Man stanser utviklingen av nye blodkar som vokser inn i netthinnen. Medisinene hemmer signalstoffet VEGF, som hjelper sykdommen å skride frem, forklarer øyelegen. Ved å hemme signalstoffene stagnerer sykdommen. Man får ikke alltid tilbake det synet man en gang hadde, men man blir forhåpentligvis ikke verre heller. Man må imidlertid regelmessig gjenta behandlingen med injeksjoner.

- Da disse medisinene kom, var det en stor revolusjon innen øyefaget. Man hadde tidligere egentlig ikke noen effektiv behandling. Behandlingsformen med anti-VEGF-hemmere som injiseres rett i øyet har vesentlig bedret prognosen for pasientene, sier Kalsnes Jørstad.

- Neste generasjon legemiddel

Og nå kommer Vabysmo, som virker noe annerledes og som øyelegene ser frem til å ta i bruk.

- Vi er veldig glade for å ha fått ett nytt legemiddel i verktøykassa, sier Kalsnes Jørstad.

Fra starten av fikk pasienten ofte injeksjoner hver 4. uke. Da nye produkter kom i 2013, ble det ofte injeksjoner hver 8. uke. Nå håper man at Vabysmo kan injiseres inntil hver 16. uke. Øyelegen understreker imidlertid at behandlingen er individuell.

- Det som skiller denne medisinen fra de andre, dreier som om hvilke signalstoffer som hemmes.
Jørstad forklarer at Vabysmo hemmer VEGF, men også et annet signalstoff: angiopoietin. Medisinen er altså det fagfolkene kaller bispesifikk. Det vil si at den angriper to sykdomsmål samtidig, og gir dermed dobbel virkning i ett legemiddel.

- Det er et hovedmål for oss som driver med slik behandling at man må prøve å redusere behandlingsbyrden, både fra et pasientperspektiv og et sykehusperspektiv. Slik at man har ressurser til å behandle alle pasienter som trenger det, og at det ikke blir for ofte for den enkelte pasient, sier Kalsnes Jørstad.

Ett skritt om gangen

Vabysmo er frem til nå kun utprøvd i formelle studier, ikke i vanlig klinisk praksis på sykehusene. Og det gjenstår å se i praksis hvordan pasientene responderer på det Vabysmo.

- Vi har foreløpig ikke noe bevis for at det nye legemidlet er bedre enn dem vi har fra før, men vi antar at det er et godt legemiddel.

For pasienter hvor behandlingen fungerer godt, er det ingen grunn til å skulle bytte medisin med det første, men for pasienter hvor man ikke har kommet helt i mål og slått sykdommen tilbake, eller man må ta svært ofte injeksjoner, kan Vabysmo være et alternativ. Dette vurderes i samråd med egen behandlingsansvarlig øyelege.

Fra mai vil finansieringen være på plass.

Vabysmo er godkjent for behandling av våt AMD (aldersrelatert makula degenerasjon), men også DME (diabetisk makulaødem).

Føringene fra helsemyndighetene er at man skal starte behandlingen med Avastin, som er det billigste legemidlet. Men vurdere alternative medisiner, for eksempel Vabysmo, om Avastin ikke fungerer optimalt.

Hvordan settes medisinen? 

Intravitreal injeksjon (IVI) betegner en sprøyte med en liten dose legemiddel som injiseres direkte i øyet. Før injeksjonen vil du få lokalbedøvende øyedråper. Øyet vaskes så med et desinfiserende middel for å forebygge infeksjon. Legen bruker en liten sperre til å holde øyet åpent, og setter injeksjonen i den hvite delen (sklera) av øyet. 
Kilde: oslo-universitetssykehus.no

Fakta:

Personer med våt AMD eller DME har høyere nivåer enn normalt av enkelte proteiner som bidrar til synssvekkelse. Høyere nivåer av proteinene kan føre til vekst av unormale blodårer eller føre til skade på normale blodårer bakerst i øyet. Disse unormale blodårene kan lekke væske inn i øyet og føre til hevelse og synstap.

Om AMD:

• Den rammer området for skarpsyn (makula), og dermed svekkes skarpsynet.
• Den vanligste øyesykdommen som rammer eldre.
• Mer enn hver 10. person over 70 år i Norge har mistet lesesynet på grunn av AMD.
• Det finnes to former; tørr og våt AMD.
• Omtrent 10 prosent får den våte formen.
• Den tørre formen utvikler seg gradvis over flere år, mens den våte er mer aggressiv, og synet kan forsvinne på kort tid uten behandling. 

Kilde: blindeforbundet.no

Om DME (diabetisk makulaødem):

• Personer med diabetes som har høyt blodsukkernivå (glukose) over lang tid kan utvikle diabetisk makulaødem (DME).
• DME er en øyesykdom som kan medføre varig skade på skarpsynområdet i øyet (makula). DME kan føre til hevelse i makula og synstap.
• DME kan oppstå når blodårene i netthinnen er skadet. Blodårene lekker væske og fører til hevelse under netthinnen.
• Netthinnen er en hinne som kler øyeeplets indre overflate. Netthinnen oppfatter det vi ser og sender det til hjernen.
• DME er hovedårsaken til synssvekkelse hos personer med diabetes.

Kilde: felleskatalogen.no/Vabysmo