Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

- Å melde meg inn i Blindeforbundet har vært en gave for meg!

På Verdens synsdag retter vi søkelyset mot aldersrelatert makula degenerasjon (AMD), en øyesykdom som påvirker voksne over 50 år og er en vanlig årsak til synstap. Vi ønsker å øke bevisstheten om AMD, dele viktig informasjon om forebygging og behandling, og støtte de som lever med AMD.

Mette Irene Lien Westbye (77) fikk påvist AMD for 5 år siden. Hun synes det er skremmende å miste skarpsynet. Hun prøver å ikke tenke på det, og akkurat nå går det fint.

Portrett av Mette Iren Lien Westbye smiler

- Jeg vek litt unna til å begynne med, jeg ville ikke vite for mye om AMD. Det er først nå at jeg tilnærmer meg.

- Når begynte du å få problemer med synet?

- Jeg har sett dårlig hele livet og har alltid hatt sterke briller. Helt til linsene kom.
Jeg så plutselig dumpene i skisporet, de hadde jeg aldri sett før. Jeg hadde linser i mange år, og jeg har det fortsatt. Jeg merket egentlig ikke at øynene endret seg ettersom det gikk så gradvis.

På grunn av linsene gikk Mette Irene til kontroll hos optiker, og det var han som sendte henne til øyelege, som igjen henviste videre til øyeavdelingen på Ullevål. Der fjernet de en linse på det høyre øyet.

- Så fikk jeg grå stær og ble operert for det på Drammen sykehus. En stund senere opplevde jeg at rette linjer buktet seg og det ble påvist våt AMD. Først hadde jeg tørr AMD på det ene øyet, og våt på det andre. Nå har det utviklet seg til våt på begge øynene.

Den våte varianten blir behandlet med injeksjoner i øynene.

Rutenettet med Blindeforbundets logo

- Hvordan er prognosen og fremtiden med din AMD?

- I tre år har jeg fått injeksjoner på Drammen sykehus hver fjerde uke. Hver tredje måned har jeg konsultasjoner, og nå sist var det en liten bedring. Jeg så litt flere bokstaver.

Driftig dame med egen forretning

Mette Irene er opprinnelig fra Kongsberg, men flyttet til Gol i Hallingdal da hun var 18 år, for å jobbe som assistent hos distriktstannlegen. Det var veldig fine år og hun stortrivdes. Så hadde hun et opphold og jobbet hos sin far i Arboga i Sverige frem til han døde. Han drev forretning med leker og gaveartikler.

- Det var en veldig fin opplevelse, men veldig trist å miste faren min så altfor tidlig.

Hun giftet seg og startet senere egen forretning på Gol. Gaver og leker, som hun kunne godt fra tiden i Sverige. Etter hvert førte kjærligheten henne videre til Drammen. Her føler hun fortsatt stor tilhørighet, og selv om hun bor i Hokksund tar hun ofte turen til byen.

Blindeforbundet ble hjelp til selvhjelp

Mette Irene ringte til Blindeforbundet før operasjonen på Ullevål, og en fra lokallaget i Drammen kom på hjemmebesøk. Det første fysiske møtet med lokallaget var litt skremmende, og derfor gikk det et helt år før hun prøvde seg igjen.

- Jeg ble oppringt og spurt om hvordan det gikk, og da ble jeg bedt om å prøve en gang til. Isen ble brutt, og siden har jeg vært medlem og er også varamann i styret her i Drammen. Nå har jeg stor glede av det.

Lokallaget i Drammen har møter hver måned og der møter Mette Irene andre i samme situasjon.
- Vi har lesesirkel her i Drammen. Det er fint å snakke om bøker, jeg ser at de som har enda dårligere syn enn meg fungerer godt, og det er oppmuntrende. Det har vært en hjelp for meg. Hjelp til selvhjelp på en måte. Og det veldig mange positive mennesker der.

Fortsatt synes Mette Irene det er litt skremmende å innse at hun har synsproblemer. Likevel er det fantastisk å se at de som ser dårligere enn henne, klarer seg helt fint. Det er det som er så fint å se i foreningen. At det er et hjelpeapparat rundt.

- Da jeg endelig bestemte meg for å melde meg inn i Blindeforbundet, så har det vært en gave. Det kommer fra hjertet!

- På hvilken måte da?

- De arrangerer fine turer både i inn- og utland. Vi har vært i Tyskland, det har vært juletur til Røros. I år var vi på sommertur i vakre Hardanger.

Førerkort gir frihet

Mette Irene har nylig vært på datakurs, og da opplevde hun at datakyndigheten var større enn hun trodde. Hun bruker pc og hjelpemiddel som forstørrer ekstra for bedre lesbarhet. Den aktive damen kjører bil til møtene i Blindeforbundet.

- Bilen gir meg fortsatt stor frihet. Foreløpig har jeg førerkort, men kjører aldri i mørket. Jeg er veldig glad for å ha bilen så lenge det går, men jeg kan godt klare meg uten, da jeg bor med gangavstand til det meste.

Mette Irene går på seniordans én gang i uken. Hun elsker å bevege seg til musikk og har stor glede av dansen.

Hun er mye sammen med venner, elsker å reise og har mange opphold i Spania bak seg. Da mannen ble syk reiste de til Solkysten og var der i ti vintre. Det er et sted med gode minner og gode venner, og Mette Irene drar fortsatt tilbake, særlig vinterstid. Der er hun godt kjent og det føles trygt å reise dit alene.

- Så lenge jeg klarer det, er jeg fornøyd. Jeg blir litt friskere av å være i lyset og varmen. Får mer energi.

Mette Irene tror ikke hun kommer til å bli helt blind, men hun mister skarpsynet.
Før tenkte hun aldri på at det sto ting i veien, nå har hun blitt veldig oppmerksom på alt som ligger slengt, slik som sykler og sparkesykler.

- Når vi er seende så tenker vi ikke. Men av og til må vi minne oss på at det er noen som ikke ser.

Bli medlem

Vi arbeider for at du skal bli sett. Med din stemme kommer vi enda lenger

Sist oppdatert: 11. oktober 2023