Diabetes Retinopati - en hyppig komplikasjon til diabetes

Tekst: Professor Goran Petrovski og doktorgradskandidat Mia Karabeg

Professor Goran Petrovski

Doktorgradskandidat Mia Karabeg

Diabetes kan føre til både akutte og kroniske komplikasjoner (senkomplikasjoner). De sistnevnte deles inn etter om de rammer store eller små blodårer rundt om i kroppen og da spesielt øyne (netthinnen), nyrer og perifere nerver.

Diabetisk netthinnesykdom (diabetes retinopati) er en hyppig komplikasjon til diabetes. Den er hovedårsak til redusert syn og blindhet hos personer i arbeidsfør alder.
Her forandres de små blodårene på netthinnen slik at det oppstår utposinger i små blodårer, blødninger og lekkasjer. Dette fører til at vekstfaktorer (VEGF) frigjøres, som igjen fører til bl.a. nydannelse av blodkar (proliferativ netthinnesykdom). Disse er skjøre, lettblødende og kan vokse gjennom øyets strukturer og dermed endre deres funksjon. Blødninger, hevelse i skarpsynet (makulaødem), nydannelse av blodkar, netthinneavløsning og økt trykk i øyet vil uten tilsyn, og eventuelt behandling, kunne føre til rask synsnedsettelse av synet og blindhet.

Synstap kan medføre betydelig funksjonshemming, med påfølgende reduksjon i livskvalitet. Diabetes kan sees hyppigere hos personer med innvandrerbakgrunn, der den gjerne opptrer tidligere og oftere gir alvorlig diabetiske netthinneforandringer.

Økende forekomst av diabetes - flere med diabetisk netthinnesykdom

I dag er forekomsten av diabetes (type 1 og 2) på verdensbasis 463 millioner (alder 20-79 år) og antallet er estimert å stige til 700 millioner i 2045, det vil si en økning på 51 %. Det antas at ca. 5 % av befolkning i Norge har kjent diabetes (ca. 270 000), rundt 23 000 av disse har diabetes type 1 og de resterende har type 2.

Tall fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister viser at i 2020 brukte ca. 221 000 personer i Norge blodsukkersenkende medisiner. Med økende forekomst (prevalens) av diabetes antar man også at prevalensen av diabetisk netthinnesykdom vil øke. Hos personer som har hatt diabetes i mer enn 20 år vil nesten alle med type 1 diabetes, og over 77 % prosent av de med type 2, ha utviklet netthinnesykdom i noen grad.

I en studie som sammenlignet data fra 35 populasjoner, ble forekomsten av synstruende netthinnesykdom estimert til 10,2 %, for alle med diabetes. Studier fra andre land har også vist at omkring 20 % av pasienter med nydiagnostisert type 2 diabetes, allerede har utviklet diabetisk netthinnesykdom.

I Norge antar man at ca. 20 %, eller 60 000 personer, av diabetestilfellene ennå ikke har fått noen diagnose. Mellom den første utviklingen av diabetisk netthinnesykdom og de første kliniske tegnene er det et tidsrom uten symptomer, men med antydning til vevsforandring. Det er mulig å forhindre synstap ved diabetisk netthinnesykdom ved tidlig diagnose og relevant intervensjon (inngripen) som oppdages ved jevnlige øyebunnsundersøkelser.

Screening kan bidra til viktig informasjon

I Norge er vi nå i en begynnende fase av å etablere et system for regelmessige netthinneundersøkelser (screening) av personer med kjent diabetes. De fleste undersøkelsene gjøres i dag ved at diabetespasientene henvises fra fastlege eller diabeteslege til avtalespesialister. Det finnes ingen faste rutiner for screening av diabetisk netthinnesykdom, for personer med diabetes med mulige risikofaktorer for utvikling av sykdommen.

Dagens retningslinjer sier at så lenge det ikke ses tegn til diabetisk netthinnesykdom, så skal pasienten inn til en ny kontroll etter 2 år ved godt regulert blodsukker og etter 1 år dersom blodsukkeret er dårlig regulert. Dette er bakgrunnen for at man anbefaler regelmessig netthinneundersøkelse (screening) av alle pasienter med diabetes. Men med norsk praksis per i dag er kun om lag 62 % undersøkt i henhold til anbefalingene.

I dette forskningsprosjektet ønsker vi å øke kunnskap om diabetisk netthinnesykdom og kvalitetssikre oppfølgingen av pasienter med allerede diagnostisert diabetes. Dette har vi tenkt å gjøre ved å screene personer med diabetes og vurdere graden av diabetes netthinnesykdom ut ifra netthinnebilder. I tillegg kan ulik etnisk bakgrunn bidra til bedre forståelse og risikovurdering av sykdommen.

Kunnskapen vil bidra til at personer i risiko for å utvikle diabetisk netthinnesykdom kan få tidlig diagnose før symptomene merkes. Samtidig kan dette redusere synspåvirkning og blindhet hos diabetes pasienter.

Invitasjon til screening-prosjekt

Personer med diabetes, uten kjent netthinnesykdom (retinopati), og som ikke er under utredning hos øyelege, inviteres til å delta i prosjektet. Les mer om forskningsprosjektet her.