Har du flytere?

Tekst: Marina Nilsson og Tone Aalborg            
Illustrasjon: Copilot. Bildet er kun en illustrasjon av tilstanden og ikke nøyaktig fremstilling.

Mange opplever små prikker eller tråder som driver rundt i synsfeltet. Fenomenet kalles flytere – og er som regel helt ufarlig. De plagsomme «fluene» er egentlig små ansamlinger av proteiner i øyet. De befinner seg i glasslegemet, den geléaktige væsken som bakre del av øyet er fylt med. Glasslegemet består hovedsakelig av vann, men inneholder også fine tråder av kollagen og andre proteiner. Med alderen kan disse strukturene endre seg. Proteintrådene kan klumpe seg sammen og kaste små skygger på netthinnen. Det er disse skyggene vi oppfatter som flytere.

Naturlig del av aldringen

Slike forandringer er svært vanlige og regnes som en naturlig del av øyets aldring. Personer som er nærsynte, eller som har gjennomgått øyeoperasjoner som grå stær-operasjon, kan oppleve det tidligere eller tydeligere enn andre. Etter hvert vil glasslegemet også trekke seg litt sammen og løsne fra netthinnen. Dette skjer ofte etter fylte 50 år og er i seg selv en normal og ufarlig prosess. Når glasslegemet løsner, kan det dra med seg litt «rusk» fra området rundt synsnerven der det har vært festet. Disse små partiklene oppfattes som prikker eller tråder som beveger seg sakte når vi flytter blikket. Glasslegemet løsner hos alle før eller siden, men ikke alle legger merke til flytere.

Vær obs på lysglimt!

Flytere kan også oppstå andre steder i øyet, blant annet i områder nær netthinnen. Da kan også yngre personer oppleve dem. Selv om flyterne i virkeligheten er mikroskopiske, kan de virke ganske store i synsfeltet. Det skyldes at de ligger så nær netthinnen, der synsinntrykkene dannes. Likevel er det vanligste at flyterne oppstår i selve glasslegemet – og i de aller fleste tilfeller er de helt ufarlige. Det man alltid bør være oppmerksom på er nyoppståtte endringer i synet, som for eksempel plutselige lysglimt i synet eller en mørk skygge som dekker deler av synsfeltet. Dette kan være tegn på netthinneløsning, en sjelden komplikasjon som i noen tilfeller kan oppstå når glasslegemet løsner og trekker i netthinnen. Da bør man kontakte lege raskt. Tilstanden kan behandles med laser eller operasjon.

Bli venn med dem

Flytere kan være irriterende, men det finnes begrensede behandlingsmuligheter. For de fleste er det beste rådet å lære seg å leve med dem. I mange tilfeller vil hjernen etter hvert venne seg til flyterne og filtrere dem bort fra synsinntrykket. Mange opplever derfor at de legger mindre merke til dem over tid.

Flytere blir ofte mest synlige mot lyse, jevne bakgrunner – som en blå himmel, en hvit vegg eller en dataskjerm. Da fremstår de gjerne som prikker, tråder eller små «spindelvev» som beveger seg når blikket flyttes. Når øyet stopper, kan de fortsette å drive litt før de langsomt legger seg igjen i den geléaktige væsken i glasslegemet. Hvis flyterne er svært plagsomme, finnes det en operasjon som kalles vitrektomi. Da fjernes glasslegemet og erstattes med en klar væske. Som ved all kirurgi må nytte vurderes opp mot risiko. For de fleste er flytere først og fremst en ufarlig – om enn litt irriterende – del av øyets naturlige aldring.

Kilder: Helsenorge, Norsk Helseinformatikk, Blindeforbundet

Hva annet skjer når øyet eldes?

Tårefilmen blir tynnere: Den glatte overflaten er en viktig beskyttelse for øyet, men når vi blir eldre, blir den skjørere. Også visse medisiner kan gjøre at det føles tørrere, med uklart syn og tørr følelse som resultat. Øyedråper lindrer, men velg en type uten konserveringsmidler. Sitter du mye foran skjerm, ha den gjerne litt vinklet nedover, slik at øyeåpningen ikke blir for stor. Blunk aktivt.

Hornhinnen blir mindre transparent: Dette gjør at lyset ikke går like lett gjennom, og i speilet kan du oppleve at øyets glans og klarhet har minket. Gå ikke for lenge med ubehandlede tørre øyne, for skader på hornhinnen kan gi arr som over tid påvirker synet. Oppsøk lege.

Linsen blir gulaktig: Påvirker blant annet fargesynet, og klare røde tomater kan fremstå som mer oransje. Linsen blir også mindre transparent, og i 70-årsalderen har de fleste utviklet en fordunkling av linsen og mange fått grå stær, som også gir synsnedsettelse som symptom. Dersom synsnedsettelsen får deg til å avstå fra å gjøre ting du egentlig vil gjøre: få dette undersøkt av øyelege!

Antall nerveceller i den gule flekken minsker eller mister noe av sin funksjon: Den gule flekken er området på netthinnen hvor vi har best synsskarphet. Med alderen skjer det gradvis endringer i øyet, og noen celler fungerer etter hvert ikke like godt, eller går tapt og erstattes i mindre grad enn før. Noen kan oppleve mer markant tap av celler, som kan ha både genetiske, livsstilsrelaterte eller sykdomsårsaker. Det kan føre til uklare flekker i midten av synsfeltet.

Gode tips

Det er ting du kan gjøre selv for å beskytte øynene mot aldersforandringer:

Reduser oksidativt stress: Oksidativt stress er en tilstand som påvirker hele kroppens aldring, også øynene. Det forverres av stress, røyking og soling, men motvirkes av såkalte antioksidanter – altså vitaminer og mineraler i kosten. Kosttilskudd er ofte ikke nødvendig så lenge man spiser allsidig og balansert.

Bruk solbriller: Da reduseres UV-lyset som kommer inn og skader øynene.

Gå regelmessige til synskontroll: Test synet jevnlig. Søk legehjelp ved forverret syn.