Gjennombrudd i aldringsforskning: Blinde mus får synet tilbake

Hvis du skjærer en regnorm i to vil forparten leve videre. Og hvis du fjerner et organ fra en zebrafisk så vil det vokse ut igjen. Mange dyr og organismer har en helt utrolig evne til å reparere seg selv. Det har forskere har visst lenge.

Den evnen har ikke vi mennesker. Hvis vi mister armen, vil det ikke vokse ut en ny. Men fostre har evnen til å regenerere seg selv i begrenset omfang – en evne man dog mister kort tid etter fødselen.

Aldring har nemlig negative konsekvenser for alle celler og organer i kroppen, og det sørger for at vi ikke kan mobilisere reparasjonsevnen.

Imidlertid har amerikanske forskere funnet ut at det i prinsippet kan la seg gjøre, i hvert fall på mus inntil videre.

En nylig publisert studie i vitenskapstidsskriftet Nature har vist at skadde neuroner, altså nerveceller, i øynene på blinde mus kan omprogrammeres til en mer ungdommelig tilstand, der de gjenvinner evnen til å motstå skade og dermed kan gjenopprette synet.

«Dette er et stort gjennombrudd i aldringsforskningen. Det er første gang vi ser et eksempel på at man kan bruke denne metoden på en organisme som mus, de ligner på oss», påpeker professor i aldersforskning, Simon Holst Bekker-Jensen, ved Center for Sund Aldring ved Københavns universitet. (Han har ikke selv deltatt i studiet.)

Celler kan omprogrammeres

De amerikanske forskerne undersøkte om det var mulig å få de såkalte retinale ganglionceller (RGG-er) tilbake til et yngre stadium, og om det ville gjøre cellene i stand til å regenerere seg selv.

RGG-er er nerveceller som finnes i øyets netthinne og som styrer synssansen.

Nervefibre, som består av lange tråder, sender lys- og synsinntrykk fra øynene dypt inn i hjernen.

Når nervefibrene skades tidlig i utviklingen kan de overleve og reparere seg selv. Men hvis de skades senere i voksenlivet mister man synet.

Mer utdypet har forskerteamet bak studien funnet ut at tre helt spesielle proteiner, som både kan tenne og slukke gener, kan gi mus synet tilbake.

Forskere har lenge visst at man kan ta en hvilken som helst celle i kroppen og omprogrammere den til å være en stamcelle, og som senere kan bli hva som helst. Det kan man ved hjelp av de omtalte proteinene, som kalles Yamanaka-transkripsjonsfaktorer eller OSK i dette studiet.

«Alle våre celler er spesialiserte. Hvis din celle har blitt til en nervecelle, så vil den aldri kunne bli en blodcelle. Men Yamanaka-faktorene nullstiller cellen, gjør den ny igjen og åpen for input til å bli en annen celle», forklarer Simon Holst Bekker-Jensen.

Man kan for eksempel ta en hudcelle, gjøre den om til en stamcelle og senere få cellen til å utvikle seg til en nervecelle i stedet.

«Ved å omprogrammere nervecellene i mus, vil de også få en reparasjonskapasitet, noe vi normalt kun ser i fosterstadiet. Den kan altså plutselig aktiveres igjen i den voksne organismen. Det er det geniale ved det», sier Simon Holst Bekker-Jensen.

Ved hjelp av de tre OSK-faktorene i nervecellene i øynene på voksne, nesten blinde, mus kunne forskerne omprogrammere nervecellene til en mer ungdommelig tilstand. Det kunne skje ved at de kjemiske modifikasjonene av genene i cellenes DNA ble fjernet i prosessen. Det er disse som gjør at cellene kan låses fast og ikke kan bli omdannet til andre celler.

Musene var plutselig i stand til å gro nye nervefibre som nådde helt frem til hjernes base. Den samme behandlingen snudde også utviklingen av nervecelletapet og gjenopprettet synet hos gamle mus.

Artikkelen har tidligere vært publisert på videnskab.dk.