Glaukom – den farlige stæren

Grønn stær var tidligere kjent som den farlige stæren, den stæren man ble blind av og som ikke kunne opereres. I dag er situasjonen langt bedre med flere behandlingsmuligheter.

Tekst: Jon Klokk Slettedal, øyelege ved Blikk øyeklinikk.

Hva er grønn stær og hvem får sykdommen?

Grønn stær er en øyesykdom karakterisert av gradvis økende skade på synsnerven. Synsnerven er tettpakket av nervetråder som bringer informasjon om synet fra øyet til hjernen. Den viktigste årsaken til skade på synsnerven ved grønn stær er for høyt trykk i øyet.

Inne i øyet produseres det hele tiden væske som forsyner celler i øyet med oksygen og næringsstoffer samt fjerner avfallsstoffer. Denne væsken må ha et visst trykk for at øyet ikke skal klappe sammen. Ved dårlig drenasje får vi opphopning av væske og stigende trykk. Tradisjonelt har man tenkt at høyt trykk inne i øyet presser på cellene i netthinnen og på synsnerven og gjør at cellene og nervetrådene forsvinner. Netthinnen som er filmlerretet i øyet blir tynn og synsnerven blir blek og uthult med få nervetråder. Da mottar hjernen bare få synssignaler og bildet blir svakt med store tåkete eller manglende områder.

Det er i dag få som blir helt blinde av grønn stær. Men det er fortsatt store utfordringer, blant annet blir mange oppdaget for sent. Problemet med grønn stær er at det synet som har forsvunnet, kan man ikke få tilbake.

Risikoen for å få grønn stær i Norge er cirka 10 % gjennom hele livet og forekomsten av grønn stær er lik hos menn og kvinner. Vi kan ikke vite på forhånd hvem som får sykdommen, men det er en arvelig faktor. Dersom foreldre har grønn stær har man 3-4 ganger større risiko for å få sykdommen selv. Stor langsynthet og nærsynthet øker også risikoen. Men viktigst er alder. Det er få som får grønn stær før 50 år, men unge personer får typisk en mer aggressiv type. Etter 50 års alder øker risikoen ganske kraftig og blant personer over 70 år er det 8 % som behandles for grønn stær.

Navnet grønn stær kommer fra det det tyske ordet «starren» som betyr å stirre, fordi personer med langtkommet grønn stær fikk et stirrende blikk. Fagordet for grønn stær er glaukom og kommer av det greske ordet «glaukos» som betyr grønn, fordi øyne med svært høyt trykk kunne få et grønnskjær. Den andre stær-sykdommen, grå stær (katarakt) er en langt mindre farlig sykdom. Den arter seg slik at linsen i øyet blir grå og matt (derav navnet grå stær). Den uklare linsen kan opereres bort og erstattes av en klar kontaktlinse som opereres inn i øyet. Det er en vanlig operasjon. Hos noen pasienter med grønn stær kan det lønne seg å operere bort linsen, for å få bedre kontroll på trykket, men dette er to helt forskjellige sykdommer.

Hvordan oppleves det å få grønn stær?

Den vanlige formen for grønn stær (såkalt åpenvinklet type) har et snikende forløp over flere år med svært langsomt tap av sidesyn. Siden man har to øyne og tapet skjer så langsomt og i tillegg rammer det perifere synet (ytterst til sidene eller oppe eller nede) merker man vanligvis ingenting før det er stor skade. Mange oppdages i dag tilfeldig når øyelegen eller optiker måler trykk eller ser at synsnerven er skadet. Det er viktig de som har opphopning av grønn stær i familien får undersøkt øynene ved 50-60 års alder. Det finnes dessuten en mindre vanlig, men langt mer aggressiv form, såkalt trangvinklet type som utgjør omtrent 5 % av tilfellene av grønn stær i Norge. Den kan gi akutt grønn stær med plutselig innsettende sterke smerter, rødt øye og raskt synstap.

Behandling og forskning

Den eneste behandlingen vi har i dag for grønn stær er å senke trykket. Nærmest alle med sykdommen må bruke øyedråper hver dag. Noen typer grønn stær egner seg i tillegg for laserbehandling, som virker ved å skyte hull i området som drenerer væsken, slik at trykket synker. Dersom dråper eller laserbehandling ikke gir lavt nok trykk eller stopper utviklingen av sykdommen er operasjon aktuelt. Da lages et lite hull i veggen i øyet, slik at litt væske kontinuerlig siver ut. Da kan man slutte med trykkdråper, men denne drenasjen kan også tette seg med tiden.

Grønn stær er en vanlig sykdom. Vi har blitt mer og mer oppmerksom på at grønn stær er mer enn bare høyt trykk. En mindre andel pasienter utvikler for eksempel alvorlig grønn stær uten at trykket er høyt, såkalt normaltrykksglaukom. Forskningen gir oss stadig mer kunnskap om hvorfor noen får sykdommen, hvem som rammes og hvordan skaden skjer. De siste årene har det blitt utviklet flere dren og rør, slik at et mindre inngrep kan erstatte en større operasjon. Men dette kan ikke gi syn tilbake. Det mange forskere drømmer om, er å utvikle helt nye typer medisiner som kan reparere synsnerven, slik at man i fremtiden kan få syn tilbake som har vært borte på grunn av grønn stær som er for sent oppdaget.

Øyelege Jon Klokk Slettedal ved et av instrumentene som benyttes til synsundersøkelser.

Øyelege Jon Klokk Slettedal har spesialistutdannelse fra Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, hvor han arbeidet i 20 år med blant annet operasjoner av grå og grønn stær. Han har skrevet doktorgrad om hornhinnetransplantasjon, samt sittet i styret i Øyelegeforeningen, Glaukomforeningen og i fagrådet i Blindeforbundet.