Glaukom - en snikende trussel mot synet

Tidlig diagnose og behandling av glaukom er avgjørende for å forhindre irreversibel synsskade. Imidlertid gir glaukom ofte ingen symptomer i de tidlige stadiene. I tillegg må et betydelig antall nerveceller dø før man med sikkerhet kan bekrefte det med dagens tester. Dette gjør det utfordrende å oppdage sykdommen tidlig og bidrar til at glaukom er den ledende årsaken til irreversibel blindhet på verdensbasis.

Å vurdere om en person har glaukom er en tid- og ressurskrevende undersøkelse. Dette er hovedgrunnen til at det ikke finnes noe screening program for sykdommen. Selv om måling av øyetrykket kan gi en indikasjon på glaukom, er dette ikke alltid tilfelle. Omtrent 30% av personer med glaukom har normalt øyetrykk, mens andre har høyt trykk uten å utvikle glaukom.

De viktigste verktøyene i diagnostiseringen av glaukom har ikke endret seg stort de siste årene. Det legges størst vekt på utseende av synsnervehodet (der synsnerven kommer inn i øyet) samt å teste synsfeltet, så kalt perimetri. Det har blitt gjort mye arbeide på å forbedre dagens tester, samt utforske andre metoder, for eksempel å se på andre aspekter ved synet, som evnen til å se farge, kontrast og bevegelse.

BulbiCAM - en innovativ tilnærming til tidlig glaukom-diagnose

BulbiCAM er et nytt apparat som benytter en rekke innovative tester basert på øyebevegelser. Apparatet, som ligner en VR-brille, er både behagelig og enkelt i bruk.

Overlege og doktorgradskandidat Alexander Sverstad i forskningsgruppen til professor Goran Petrovski, Senter for Øyeforskning og Innovativ Diagnostikk, utfører nå en studie ved Oslo Universitetssykehus (Ullevål sykehus) samt ved Sykehuset i Vestfold, hvor de blant annet tester øyets reaksjonsevne hos pasienter med glaukom.

Ettersom tidligere studier har indikert at denne funksjonen svekkes tidlig i sykdomsforløpet, har den potensiale til å forbedre tidlig oppdagelse av glaukom før betydelig skade og synstap oppstår.

Testen tar 1-2 minutter og går ut på å reagere på små lysende prikker som tilfeldig presenteres for pasienten. Når pasienten ser på disse, vet apparatet at de er sett og kan fortsette til neste punkt. På denne måten kan man måle hvor mange millisekunder det tar for pasienten å starte en øyebevegelse mot de lye prikkene. Desto flere friske nerveceller man har, desto raskere blir tiden. Ved glaukom har denne reaksjonstiden vist seg å være forlenget.

Målet med studien er å utforske hvor stabil og pålitelig denne nye testen er, samt vurdere hvor god den er til å avdekke et øye med glaukom.

I tillegg til å teste på personer med glaukom, er det også en pågående studie ved Ullevål sykehus, ledet av overlege og doktorgradskandidat Bjørn Helland-Hansen, som undersøker bruk av BulbiCAM hos personer med andre øyesykdommer, som diabetes øyesykdom og aldersrelatert makula degenerasjon (AMD). I denne studien ser de blant annet på nye tilnærminger for å vurdere kontrastsyn og prosesseringshastigheten i netthinnen.

Bli med i forskningsstudier

Har du glaukom og ønsker å bidra til økt forståelse av sykdommen? Dersom du er interessert i mer informasjon eller ønsker å delta i studien på glaukom kan du ta kontakt på alsver@ous-hf.no.
De søker også friske kontroller, så dersom du ikke har glaukom kan du fortsatt delta.
Dersom du er interessert i studien på diabetes og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), ta kontakt med Bjørn Helland-Hansen på bjhell@ous-hf.no

Fakta om Glaukom

Glaukom, også kjent som grønn stær, er en kompleks øyesykdom preget av tap av nerveceller i synsnerven. Ubehandlet glaukom kan føre til redusert synsfelt og, i verste fall, blindhet. Sykdommen har flere risikofaktorer som bidrar til dens utvikling, inkludert øyetrykk, alder, etnisitet, genetikk, nærsynthet og blodtrykk. Studier har også vist at diabetes øker risikoen for glaukom, selv om sammenhengen mellom de to sykdommene ennå ikke er endelig fastslått.

Diabetes og Glaukom – en økt risiko

Studier har vist at personer med diabetes har en høyere risiko for å utvikle glaukom. For eksempel viste en dansk studie at risikoen for å ha glaukom var omtrent dobbelt så høy hos personer med diabetes sammenlignet med de uten (Petrovski og Kolko, 2016).
Høyt blodsukker fører blant annet til at sukkermolekyler binder seg til celler, proteiner og fettstoffer. Dette forstyrrer de ulike systemene i kroppen, inkludert blodårer og nerveceller. En annen mulig mekanisme er at høyt blodsukker forstyrrer væskeproduksjonen og filtrasjonen i øyet, noe som potensielt kan øke øyetrykket, selv om dette trolig er en mindre viktig mekanisme.
Diabetikere bør derfor være ekstra oppmerksomme på å overvåke øyehelsen og ha regelmessige øyeundersøkelser for å oppdage eventuelle tegn på glaukom så tidlig som mulig.