Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Implantasjon av mikrodren i øyet for å senke trykket – NorMIGS-studien

Grønn stær (glaukom) behandles ved å senke øyetrykket for å beskytte synsnerven. Kommer man ikke i mål med øyedråper kan det bli aktuelt med operasjon.

Tekst: Olav Kristianslund, seksjonsleder / overlege PhD og Professor, Anders Djupesland Bøhler, lege og PhD-kandidat, Ingeborg Slørdahl Hjort Kure, lege og PhD-kandidat, Liv Drolsum, overlege PhD og Professor
Alle: Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus. Kristianslund og Drolsum er også tilknyttet Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

De siste årene har det blitt introdusert flere mikroskopiske dren og stenter som kan opereres inn i øyet, og på den måten senke trykket. Spørsmålet er om dette er like bra eller bedre enn den tradisjonelle operasjonsmetoden man tidligere har benyttet seg av. Det ønsker vi å undersøke i NorMIGS-studien.

Bilde av øyet, tatt gjennom et mikroskop.

Grønn stær (glaukom)

Om lag 1,5% av befolkningen har grønn stær (glaukom), og i den eldre delen av befolkningen trolig over 10%. Dette er altså en vanlig sykdom. Grønn stær gir skade på synsnerven som i første omgang går ut over sidesynet, og i mer langtkomne tilfeller kan gi blindhet. Nervecellene som går tapt får man ikke tilbake, og det er derfor viktig å forebygge nerveskaden og på den måten forsinke sykdomsutviklingen. Det gjør vi ved å senke trykket i øyet – enten ved øyedråper, laser, kirurgi eller en kombinasjon av disse.

Det tradisjonelle inngrepet for glaukomkirurgi er såkalt trabekulektomi. Da lager vi en ny drenasjevei for væsken i øyet ved hjelp av kirurgiske instrumenter, og forsøker å justere åpningen slik at det filtrerer passe mye væske til å oppnå et akseptabelt øyetrykk. De siste årene har det blitt introdusert flere typer ferdiglagde dren av mikroskopisk størrelse som etter beregninger skal filtrere akkurat passe mye væske ut av øyet til enhver tid. Bruk av slike mikro-dren i glaukomkirurgien omtales som MIGS (micro-invasive glaucoma surgery).

Anders Djupesland Bøhler til venstre, Olav Kristianslund til høyre. Begge smiler.

Fra venstre: Overlegevikar og PhD-stipendiat på NorMIGS-studien, Anders Djupesland Bøhler, Seksjonsleder/overlege og professor Olav Kristianslund.

Introduksjonen av MIGS i glaukombehandlingen har fått mye oppmerksomhet, og bruken av disse øker raskt. Det er derfor viktig å kvalitetssikre disse nye metodene. Selv om flere av dem virker lovende, er det foreløpig begrenset vitenskapelig dokumentasjon på langvarig effekt og sikkerhet.

NorMIGS-studien

På Øyeavdelingen OUS benytter vi både tradisjonell glaukomkirurgi i form av trabekulektomi og nyere MIGS-metoder. For å kunne sammenlikne effekt og sikkerhet ved disse har vi satt i gang en klinisk forskningsstudie kalt NorMIGS. Aktuelle deltakere er pasienter som blir henvist til Øyeavdelingen OUS for glaukomkirurgi. Kirurgen beslutter hvilken operasjonsmetode som skal benyttes basert på kliniske vurderinger.

I studien undersøker vi en rekke variabler før og etter kirurgi med hovedfokus på trykksenkende effekt, behov for re-operasjoner, betennelsesreaksjon i øyet og risiko for komplikasjoner etter kirurgi. Inklusjon i studien er pågående og forventes å vare frem til høsten 2023.

Personer med glaukom utgjør en stor pasientgruppe i helsevesenet, og ny behandling for denne sykdommen er høyst velkommen. Vi håper NorMIGS-studien kan bidra med mer kunnskap om MIGS er bedre og sikrere enn den behandlingen vi allerede har.

Nærbilde av et øye

En mikroshunt kan implanteres med tuppen inn i fremre del av øyet (forkammeret). På bildet ses forkammeret på et ikke-operert øye.

Merknader: Studien er finansiert ved forskningsmidler fra Glaukomforskningsstiftelsen, Norges Blindeforbund og Odd og Arthur Clausons legat. Artikkelen ovenfor er både publisert på nettsidene til Oslo universitetssykehus og i Norges Blindeforbunds magasin.

Sist oppdatert: 13. februar 2023