Kan øyets bevegelser avsløre glaukom?

Tekst: Thea Bårdsdatter Foslie 

Øyelege og doktorgradskandidat Alexander Sverstad ved Sykehuset i Vestfold, forskere ved Oslo universitetssykehus og samarbeidspartnere, har testet en ny type øyesporingsteknologi, kalt BulbiCam. BulbiCam kan utføre en rekke ulike tester, fra å måle øyets reaksjonstid, til å følge bevegelige mål og registrere pupillens respons på lys. Sverstad og teamet har blant annet målt hvor raskt øynene våre reagerer når noe dukker opp i synsfeltet. Resultatene peker på at man kan bruke slike øyebevegelser for å oppdage glaukom tidligere. 

Hvorfor se på øyebevegelser? 

Glaukom, ofte kalt grønn stær, er en sykdom som gradvis skader synsnerven. Sykdommen kan komme snikende, og oppdages derfor ofte sent. I dag brukes hovedsakelig to metoder for å finne ut om en pasient har glaukom:
• Optisk koherens tomografi (OCT), som er et detaljert bilde av øyet som viser hvordan synsnerven og området for skarpt syn har det. 
• Synsfeltmåling (perimetri), der man måler hvor godt ulike områder på netthinnen din ser ved at du trykker på en knapp når lysglimt dukker opp i synsfeltet.  

- Dagens metoder for å oppdage glaukom fungerer godt, men de har noen begrensninger. Perimetri, som er en av de viktigste testene vi bruker, kan være krevende for pasienten. Den tar tid, krever konsentrasjon, og resultatene kan variere en del fra gang til gang, forteller Sverstad som jobber ved Sykehuset i Vestfold. 

- I tillegg oppdager vi ofte glaukomskade på denne testen først når det allerede har skjedd et betydelig tap av nerveceller. Sykdommen utvikler seg ofte snikende, og mange merker lite i starten. Derfor er det et behov for nye metoder som kan oppdage sykdommen tidligere, er enklere og mer behagelige å gjennomføre, og gi mer stabile og objektive målinger. Målet er ikke nødvendigvis å erstatte dagens tester, men å supplere dem og gjøre diagnostikken både bedre og mer pasientvennlig, forklarer han. 

Det er her BulbiCam kommer inn. 

Sporer øynenes reaksjonstid 

Når en lysflekk plutselig dukker opp i sidesynet, vil oppmerksomheten vår ofte trekkes mot den, og vi flytter vanligvis blikket dit med en rask øyebevegelse. Denne bevegelsen kalles en sakkade. Tiden det tar fra lyset vises til øyet begynner å bevege seg, kaller man sakkadisk reaksjonstid (SRT). 

Tidligere forskning har vist at mennesker med glaukom ofte har langsommere reaksjonstid, selv i deler av synsfeltet som virker normale på tradisjonelle tester. Det gjør den sakkadiske reaksjonstiden til en mulig måte å oppdage sykdommen tidligere på. Og det er nettopp det BulbiCam gjør.  

Briller som tester synsfeltet uten knapper  

I den nye studien, testet forskerne det norskutviklede, VR-lignende brillesystemet BulbiCam. Dette består av infrarøde kameraer som sporer øyebevegelser med høy presisjon, skjermer som viser små lysglimt rundt omkring i synsfeltet og en programvare som måler reaksjonstiden på øyebevegelsene.  

18 personer med tidlig til moderat glaukom og 18 personer i samme aldersgruppe, men uten glaukom, testet brillesystemet.  

- Vi fant at flere av testene faktisk klarte å skille mellom gruppene. Særlig noen av målingene knyttet til hvor raskt øynene reagerer samt pupillenes respons på lys viste lovende resultater, sier Sverstad. 

- Samtidig er det viktig å være ærlig på at dette er tidlig forskning. Likevel viser resultatene våre tydelig at metoden har et stort potensial, og kan utvikle seg til å bli et verdifullt verktøy i klinikken, påpeker han. 

Fremtidens diagnostiseringsmåte? 

Foreløpig er for tidlig å si om BulbiCam vil bli en standard måte å diagnostisere glaukom på. Før en ny metode kan tas i bruk på den måten, må den testes i større studier over lengere tid, og sammenlignes med dagens metoder. Men Sverstad er håpefull.

- Hvis utviklingen fortsetter i samme retning, er det realistisk å se for seg at denne metoden kan bli tilgjengelig hos både optikere og øyeleger i løpet av noen år. Samtidig vil jeg understreke at denne metoden ikke bare er relevant for glaukom. Fordi den måler hvordan øynene beveger seg og reagerer, kan den potensielt brukes til å undersøke en rekke andre tilstander som påvirker synsfunksjon og nervesystemet. Andre norske forskergrupper, blant annet ved Rikshospitalet, bruker allerede BulbiCam til å studere Parkinsons sykdom. Det gjør at den kan bli et nyttig verktøy i langt flere sammenhenger enn bare glaukom på sikt, forteller han.