Karl Clarens mistet synet på grunn av grønn stær: – Med gode hjelpemidler lever jeg et godt liv

Karl Clarens Waage (68) bosatt på øya Hidra, rett utenfor Flekkefjord, har mistet synet på grunn av grønn stær.

Karl Clarens Waage (68), bosatt på øya Hidra i Agder med en papegøye på skulderen

Han så dårlig allerede som barn, og foreldrene tok ham derfor med til øyelege som sjuåring. Der fikk han tilpasset briller, men det ble ikke oppdaget at han hadde grønn stær (glaukom), for det var ikke så stor kunnskap og bevissthet om sykdommen den gangen.
Han klarte seg greit på skolen, men det var så vidt han fikk lov å ta førerkort på grunn av det dårlige synet.

Karl Clarens merket godt at synet ble dårligere etter hvert som han ble eldre, men lot oftest som ingen ting. En kveld da han så på TV skjønte han at han ikke lenger så noe på det høyre øyet.
Undersøkelser viste at han hadde 60 i trykk på øyet, mot 15-20 som er det normale. Han ble ganske overasket over å få diagnosen grønn stær, etter så mange år med dårlig syn. Legene opplyste om behandlingsmuligheter, men sa ikke så mye om risikoen for alvorlig synstap. I flere år ble sykdommen holdt i sjakk ved hjelp av operasjoner, laserbehandling og bruk av øyedråper.

- At synet mitt ble så dårlig at jeg måtte levere inn førerkortet og oppgi yrkeslivet, det kjente jeg på som knalltøft, forteller han. Men, jeg valgte å fokusere på de tingene jeg kan gjøre noe med, for livet blir trasig hvis man bare setter seg ned i en stol, sier han.

Karl Clarens har sannsynligvis arvet grønn stær etter en blind oldefar, og har nå kun 5% restsyn, og ser ingen ting i mørket.

-Jeg tenker det er utrolig viktig at spesielt folk som har sykdommen i familien blir bevisst på hvor viktig det er å sjekke synet jevnlig, og ikke minst hvor viktig det er at eldre går jevnlig til synssjekk.

De siste tolv årene har han hatt god hjelp fra Blindeforbundet, og har også vært aktiv i ulike verv lokalt.

-Jeg har hatt stor nytte av ulike rehabiliteringskurs og deltar på mange aktiviteter, og jeg skulle gjerne sett at flere synshemmede blir med i det gode sosiale fellesskapet, for det forebygger isolasjon og ensomhet, noe som synshemmede er spesielt utsatt for.

I hverdagen klarer Karl Clarens seg fint med ulike hjelpemidler, som bla lese-TV, lupebriller og smarttelefon med ulike apper tilrettelagt for synshemmede. Han er veldig glad for den gode støttespilleren han har i kona, og syns ikke minst det har vært fantastisk å få førerhunden Oliva inn i livet. Det gir ham friheten til å komme seg trygt dit han skal.

- Med førerhund og gode hjelpemidler lever jeg et godt liv, tross synstapet, sier han.