Synsrehabilitering handler om å se muligheter

Mette bestemte seg allerede som 13-åring for å bli synspedagog - på grunn av egne erfaringer med alvorlig øyesykdom og, ikke minst, på grunn av den hjelpen hun selv opplevde å få.

Mette Mellem (47) fra Nord Odal er en av mange som har grønn stær (glaukom). Siden 2000 har hun jobbet som synspedagog på Hurdal syn- og mestringssenter og hjulpet svaksynte mennesker med å leve best mulig med det restsynet de har.

Fikk selv veldig god hjelp

Mette fikk selv veldig god hjelp av en synspedagog som barn, og det førte til at hun allerede som 13-åring bestemte seg for at hun ville bli synspedagog. Hun har brukt egne erfaringer med øyesykdom og blant annet manglende tilrettelegging på skolen, og har i løpet av årene hjulpet svært mange svaksynte med å leve best mulige liv.

Startet med en regnbuehinnebetennelse

Mettes øyesykdomshistorie startet med en kronisk variant av regnbuehinnebetennelse som ble oppdaget da hun var ti år. Den ble behandlet med medisiner, men har blusset opp jevnlig, og da blir hun ekstra lysømfintlig, får sandpapirfølelse og smerter.

Mette som barn, ligger på gulvet og koser med en hund

Vanlige følgetilstander av regnbuehinnebetennelse er grå og grønn stær. Som 12-åring fikk Mette påvist grå, og synet ble mye dårligere, omtrent som å se gjennom en møkkete frontrute. Hun måtte vente trekvart år på operasjon, og det ble en trøblete periode i overgangen til ungdomskolen. Siden synstapet var midlertidig, hadde hun ikke krav på hjelpemidler. Men med god støtte og hjelp fra en venninne og dyktige lærere, og tøff egeninnsats, klarte hun å henge med faglig. Hun så ikke svart på situasjonen, for hun visste at synsproblemene var midlertidige og at synet ville komme tilbake med operasjon.
Men én sår episode har brent seg fast, og gjorde at hun sluttet å spille fotball:

- Jeg var ute på fotballtrening og traff aldri ballen fordi jeg ikke så noe på grunn av «all den kritthvite snøen». Da treneren ropte irritert at jeg måtte se til å skaffe meg briller, forsøkte jeg å forklare at det ikke ville hjelpe. Jeg forstod jo at det ikke var vondt ment, men det var utrolig sårt likevel, sier hun.

Etter grå stær-operasjonen hadde hun i mange år greit syn, men i 2006 fikk hun påvist grønn stær, og etterpå fulgte en periode med flere operasjoner som ikke var helt vellykket. Mette har en variant av sykdommen som gir svært svingende trykk, og i perioder har hun vært veldig dårlig. Det ene øyet er veldig skadet av sykdommen, og på det andre øyet begynner hun nå å få aldersslitasje. Det gjør hverdagen mer plundrete, men hun kan fortsatt kjøre bil under gode lysforhold.

Synsrehabilitering handler om å se muligheter

Mette har hatt mange givende møter med svært ulike mennesker opp gjennom årene. Hun syns det er viktig å vise ydmykhet og forståelse for de utfordringene hver enkelt opplever på grunn av synstapet. Synsrehabilitering handler om å se muligheter, og i jobben bidrar hun med tilrettelegging og hjelpemidler den enkelte trenger for å fungere best mulig. Hun syns det er viktig at spesielt folk som har sykdommen i familien blir bevisst på hvor viktig det er å sjekke synet jevnlig.

- Mange øyesykdommer kommer med alderen, så det er så viktig at ikke minst eldre tar øyehelse på alvor og sjekker synet ofte. Be om en grundig kartlegging når du er hos optikeren, så fanges endringer opp, oppfordrer hun.