Blodpropp i øyet – ny studie endrer behandlingen
Tekst: Anne Hege Aamodt, overlege, leder av Hjerneslag- og hodepineforskningsgruppen, Oslo universitetssykehus
Selv om blodpropp i øyet rammer øyet, regnes den som en form for hjerneslag. Netthinnen er nemlig en del av sentralnervesystemet, og pasientene har også økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdom.
I mange år har leger håpet at blodproppoppløsende behandling (trombolyse), som brukes ved hjerneslag, også kunne redde synet hos disse pasientene. Nå har den internasjonale TenCRAOS-studien, ledet fra Oslo universitetssykehus (OUS), gitt et viktig svar.
Den første studien som kunne gi et sikkert svar
Tidligere har kunnskapen vært basert på mindre observasjonsstudier. De har gitt håp om at trombolyse kunne bedre synet, men slike studier kan ikke avgjøre sikkert om det er behandlingen eller naturlig bedring som forklarer resultatene.
TenCRAOS er den første internasjonale, randomiserte, dobbeltblinde og placebo-kontrollerte studien som har undersøkt om trombolyse med legemiddelet tenecteplase gir bedre syn enn standard behandling med acetylsalisylsyre (aspirin).
78 pasienter fra 16 sykehus i seks europeiske land deltok. Alle fikk behandling innen 4,5 timer etter symptomdebut, og to av tre ble behandlet innen tre timer – et svært tidlig tidspunkt, der man hadde størst forventning om at behandlingen kunne virke.
Ingen bedring av synet – men større risiko
Studien ga et klart svar. Trombolyse førte ikke til bedre syn enn behandling med aspirin.
Omtrent én av fem pasienter fikk en betydelig bedring av synet, men andelen var den samme i begge behandlingsgruppene. Forskerne fant heller ingen forskjeller i synsfelt, gjennomsnittlig synsforbedring eller livskvalitet.
– Dette var konsistente funn på tvers av alle synsmål, også hos pasientene som fikk behandling aller tidligst, sier professor og overlege Anne Hege Aamodt ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Studien ble ledet i et tett samarbeid mellom Nevrologisk avdeling og Øyeavdelingen ved OUS.
Samtidig viste studien at trombolyse ga økt risiko for alvorlige bivirkninger. Blant annet fikk én pasient en dødelig hjerneblødning.
– Når behandlingen ikke gir bedre syn, samtidig som den øker risikoen for alvorlige komplikasjoner, støtter ikke resultatene rutinemessig bruk av trombolyse ved blodpropp i øyet, sier Aamodt.
Resultatene er publisert i The New England Journal of Medicine, et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter.
Hvorfor er denne studien så viktig?
En viktig grunn til at studien får stor betydning, er at den viser hvor nødvendig det er å teste nye behandlinger i godt planlagte kliniske studier.
Noen pasienter opplever spontan bedring av synet. I TenCRAOS fikk også enkelte pasienter som fikk placebo en markert synsforbedring. Hadde disse pasientene fått trombolyse, kunne forbedringen feilaktig blitt tolket som en behandlingseffekt.
– Dette viser hvorfor randomiserte, placebo-kontrollerte studier er helt avgjørende før en ny behandling tas i bruk, sier Aamodt.
Har allerede endret praksis
TenCRAOS har allerede påvirket behandlingen internasjonalt. Flere sykehus som tidligere ga trombolyse ved blodpropp i øyet, har sluttet med dette etter at resultatene ble kjent.
En annen internasjonal studie, ledet fra Tyskland, ble også stanset tidligere i år etter en planlagt interimanalyse. Analysen viste at det var liten sannsynlighet for at studien ville kunne dokumentere en gevinst ved fortsatt inkludering av pasienter. Dette styrker konklusjonen fra TenCRAOS.
Jakten på en trygg og effektiv behandling fortsetter
Selv om dagens trombolyse ikke ser ut til å være løsningen, mener forskerne ikke at arbeidet er over.
– Vi tror fortsatt at det kan være mulig å åpne blodåren igjen med medikamenter. Utfordringen er å finne legemidler som løser opp blodproppen uten å gi økt risiko for alvorlige blødninger, sier Aamodt.
Det utvikles nå nye typer blodproppoppløsende legemidler for hjerneslag. Dersom disse viser seg å være trygge, håper forskerne å kunne undersøke dem også hos pasienter med blodpropp i øyet.
– TenCRAOS har gitt oss et solid kunnskapsgrunnlag. Studien viser at også negative resultater er viktige. De hjelper oss å unngå behandling som ikke virker, og bringer oss et skritt nærmere tryggere og mer effektive behandlingsmuligheter i fremtiden.
Sist oppdatert: 15. juli 2026