Synsforstyrrelser etter hjerneslag
Hjerneslag er en skade der det har oppstått en forstyrrelse i blodtilførselen til hjernen. Over 60 prosent av dem som rammes opplever synsforstyrrelser.
I Norge får ca 15 000 mennesker hjerneslag årlig. Over 60 prosent av disse opplever ulike synsforstyrrelser som gir lese- og orienteringsvansker.
Symptomer og kjennetegn
Hjerneslag innebærer en forstyrrelse i blodtilførselen til hjernen på grunn av blodpropp eller hjerneblødning med påfølgende hjerneskade.
Det vanligste synsproblemet ved slag er synsfeltutfall som rammer evnen til å se til en av sidene, såkalt homonym hemianopsi. Utfallet kan også være i øvre eller nedre hjørne av synsfeltet.
Visuell neglekt kan være en annen konsekvens. Det er ikke et fysisk sansetap som synsfeltutfallet, men en redusert/manglende oppmerksomhet på gjenstander/mennesker i den ene synsfelthalvdelen.
Andre synsforstyrrelser etter slag er: Dobbeltsyn, lysømfintlighet, tørre/såre øyne, hallusinasjoner (ser syner) og svekket visuell hukommelse (gjenkjenner ikke ansikter, objekter, bokstaver).
Behandling og prognoser
Synsforstyrrelser etter hjerneslag avdekkes i liten grad og vies ikke mye oppmerksomhet i rehabiliteringsapparatet. Kartlegging av synsfunksjonen skjer gjennom avanserte tester i et samarbeid mellom øyelege, spesialist i hjerneskade, synspedagog og optiker. Dette er viktig for å få maksimalt utbytte av restsynet og for å planlegge tilpasning og trening. Synet betyr svært mye for resten av rehabiliteringen. Medisinsk behandling finnes ikke mot disse vanskene. Derfor blir pasientene ofte fortalt at det ikke er noe å gjøre.
Thore Strand (t.v.) og Sven Kaaven Andersen traff hverandre på kurs for personer med hjernerelaterte synsvansker på Hurdal syn- og mestringssenter. Hør intervju med dem i Radio Z podkast på verdens hjerneslagdag 29. oktober 2020
Norsk forskning viser imidlertid at målrettet synstrening har en positiv effekt. Synstreningen består av ulike øvelser som trener øyemotorikk og muskulatur. Bruk av spesielle dataprogram, bokstavbrikker, plansjer, lysbilder og tekst-hjelpemidler gir økt kapasitet i synsfeltet og stødigere øyemuskulatur. Resultatet blir riktigere og raskere lesing, samt bedre orienteringsevne. Det er viktig å komme tidlig i gang med denne behandlingen for å oppnå best mulig resultat.
Arvelighet, forebygging og risiko
Hjerneslag kan skyldes både arv og livsstil. Personer med nære slektninger som har fått hjerneslag, har selv økt risiko. Hjerneslag kan også skyldes medfødte svakheter i hjernens blodårer.
Den best dokumenterte risikofaktoren for hjerneslag er høyt blodtrykk. Forhold som øker risikoen for blodpropp generelt vil derfor også kunne øke risikoen for hjerneinfarkt. Slike faktorer er røyking, høyt kolesterol, diabetes og overvekt.
Råd og tips om hverdagen med synsproblemer etter slag
Synsforstyrrelser etter slag kan skape store vansker i dagliglivet. Utfallene gjør at man ofte støter borti ting/mennesker. Mange synes de blir mer klumsete og usikre. Å skille trappetrinn fra hverandre blir vanskelig, man velter kanskje glass eller overser det som ligger i blindsonen på tallerkenen. I en tekst kan enkelte ord forsvinne. Omgivelsene synes gjerne det er rart at vedkommende ser potetene på tallerkenen, men ikke kjøttet. Det er et ikke-synlig synsproblem.
Enkle knep kan lette hverdagen for en som har lese- og orienteringsvansker: En rød strek langs høyre marg i boka, vil fortelle en med høyresidig synsfeltutfall at linja er slutt. Ved å dreie tallerkenen, kommer kjøttet til syne. Ommøblering og tilpasninger i hjemmet kan hjelpe den som bare ser til en side. Mange legger seg til kompenserende hodestillinger for å få øye på det som befinner seg i «blindsonen». Dette kan imidlertid føre til belastningsvansker. Trening av øyemotorikken vil være en bedre løsning.
Hjelpemidler
Slagrammede kan ha nytte av spesiallamper med lysdemping, filterbriller mot lysømfintlighet, svaksyntoptikk (luper, elektronoptikk), forstørrende lese-tv og lydbøker. Med hvit stokk eller førerhund blir det lettere å ta seg trygt fram. Mange av disse hjelpemidlene kan en søke om å få låne fra Hjelpemiddelsentralen i fylket. Snakk med synskontakten eller ergoterapitjenesten i din kommune.
Mange svaksynte og blinde oppgir at smarttelefonen er det viktigste hjelpemiddelet de har. Med talefunksjon kan man benytte telefonen til å skrive og sende sms og e-post, benytte smarte apper, og surfe på Internett.
Kurs og grupper
Blindeforbundet har kurs og grupper for alle typer mennesker i alle stadier av livet. Vi har egne kurs for personer med ervervet hjerneskade (slag).
Møtet med andre
På Blindeforbundets kurs og grupper møter du andre som har de samme synsproblemene som deg og dyktige fagfolk. Det inspirerer til læring og mestring.