Hva vet slagrammede om synssansen?

Tekst: Irene Langeggen, førstelektor ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Universitetet i Sørøst-Norge 

Nå utvikles det et spørreskjema for å kartlegge kunnskap om synssansen blant slagrammede voksne. 

 

Ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL) forsker man på syn og hjerneslag. Et av prosjektene, som har mottatt finansiell støtte fra Forskningsfondet til Norges Blindeforbund, har som mål å skape et måleverktøy. Det er et spørreskjema som kartlegger kunnskap om syn blant hjerneslagrammede personer over 18 år. Det er ønskelig at skjemaet også kan benyttes blant andre pasientgrupper eller generelt i befolkningen.  

Når man kartlegger kunnskap om syn, gjennomfører man en undersøkelse om synshelsekompetanse. Synshelsekompetanse er et sammensatt ord; syn og helsekompetanse. Syn er vår individuelle og unike måte å se våre omgivelser på. Gjennom oppfattelse av lys og hjernens tolkning av dette, dannes forståelse av omgivelsene og vi deltar i samfunnet gjennom sanseinntrykkene. Helsekompetanse omhandler å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon, for å ta beslutninger om egen helse (Hem, 2020; Le et al., 2021).  Syn bidrar til opplevelsen av egen helse. 

Undersøkelser viser at synssansen kan endres ved et hjerneslag (Falkenberg et al., 2024; Rowe et al., 2019). Vi ønsker å kartlegge hvilken kunnskap hjerneslagrammede har om eget syn. Vet slagrammede i alle aldere, at et nytt hjerneslag kan gi synssymptomer? Har de kunnskap om at tåkesyn på nær, ofte kan korrigeres med gode lese- og nærbriller? Hvordan kan man ferdes trygt i trafikken? Kan man kjøre bil? Hvor bør man få en synsundersøkelse? Hvem kan lære meg å leve med manglende synsfelt, endret fargesyn og dårligere oppfattelse av kontraster? Det er mye å lære, og god kunnskap om syn mener vi bidrar til en bedre hverdag for hjerneslagrammede personer. 

 

Hvordan skal vi utvikle spørreskjema om synshelsekompetanse? 

Synssansen er kompleks og den endres gjennom livet. Alle fasettene av synsfunksjonen må man kartlegge gjennom et spørreskjema. For å sikre at man får med seg alt, også perspektivet til en som selv er slagrammet, har vi valgt en Delfi-metode for prosjektet. Dette betyr at personer med faglig og ikke-faglig bakgrunn sammen får tilgang på spørsmål om syn, helsekompetanse og synshelsekompetanse. De vurderer utsagnene som en ekspertgruppe, med brukere og fagfolk, har satt sammen.  

Delfi-gruppen samles tre ganger, og til slutt skal det da være gode spørsmål som kartlegger kunnskap om syn. Spørreskjemaet skal inneholde spørsmål om hvordan du finner informasjon om syn, hvem spør du? Hvor leter du etter kunnskap? Hvordan anvender du og forstår kunnskap om synet? Og hvordan brukes dette for at du kan bedre ivareta din synshelse nå og fremover i tid? Og hvilke synssymptomer er viktig for en slagrammet person å kjenne til? Spørreskjemaet må også kvalitetssikres gjennom å teste det ut blant personer med hjerneslag.  

Dette er et interessant arbeid som vi ønsker å dele med alle som er interessert i syn og kunnskap om synsfunksjonen. Vi håper at flere ønsker å være med i arbeidet, da vi trenger personer som har hatt hjerneslag med eller uten synsproblemer. Vi vil at vårt arbeid skal gjøre en forskjell for oppfølging av synet etter hjerneslaget. Det er viktig at alle hjerneslagrammede får hjelp til å få en så god synsfunksjon som mulig. Hjelpen kan komme gjennom private synsklinikker, optikere, ortoptister, øyeleger, synspedagoger og rehabiliteringstjenester som hjelpemiddelsentralene og synsspesifikke rehabiliteringssentre som Hurdalen Syn- og mestringssenter. Skal vi gjøre noe med oppfølgingen av syn etter hjerneslag, trenger vi å vite personers synshelsekompetanse.  

 

Sammen kan vi bidra til god synsrehabilitering for en slagrammet person! 

God hjernehelse er viktig for synssansen. I Norge rapporteres det 12 000 hjerneslag per år.  Hjerneslag skaper synsproblemer for seks av ti pasienter. Hjerneslag krever akutt behandling for å få så god helse som mulig etter sykdomstilfellet. Tegn på akutt hjerneslag er vansker med å prate, smile og løfte armene. Andre symptomer er plutselig tåkesyn, dobbeltsyn eller tap av synsfelt. Vi ønsker at «se» skal bli med i befolkningens kunnskap om hjerneslagsymptomer. Opplever man at en person har symptomer på hjerneslag, skal man ringe 113. 

 

Vil du være med? 

Ønsker du å delta i studien enten som profesjonell helsemedarbeider/ annen rolle innen synsrehabilitering eller som en bruker eller pårørende, ta kontakt med: 
Irene.Langeggen@usn.no 

 

Referanser: 

• Falkenberg, H. K., Langeggen, I., Munthe-Kaas, R., Råen, M., Eilertsen, G., & Mathisen, T. S. (2024). Validation of the interdisciplinary Norwegian vision assessment tool KROSS in stroke patients admitted to hospital or rehabilitation services. 3. https://doi.org/10.1007/s44250-024-00123-4 
• Hem, E. (2020). Hva er egentlig helsekompetanse? Tidsskrift for Den norske legeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0463 
• Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S., Joranger, P., & Guttersrud, Ø. (2021). Befolkningens helsekompetanse, del I. The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19) – et samarbeidsprosjekt med nettverket M-POHL tilknyttet WHO-EHII. Rapport IS-2959. 
• Rowe, F. J., Hepworth, L. R., Howard, C., Hanna, K. L., Cheyne, C. P., & Currie, J. (2019). High incidence and prevalence of visual problems after acute stroke: An epidemiology study with implications for service delivery. PLoS One, 14(3), e0213035. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0213035