Slik skriver du et testament

Et testament må være klart formulert. Det er ingen krav om at du må ha hjelp fra en advokat for å sette opp testamentet, men det er lovbestemte formkrav som må følges for at det skal være gyldig.

Nedenfor finner du et par eksempler på testament som du eventuelt kan bruke som utgangspunkt når du skal utforme ditt eget. Du har mulighet til å bestemme at visse eiendeler skal tilfalle en eller flere arvinger, så lenge verdien ligger innenfor det arvingen(e) skal ha i arv.

Dersom du ønsker at arven etter deg skal fordeles på en annen måte enn det som følger av arveloven må du skrive testament. Det finnes noen begrensninger i testasjonsfriheten dersom du har ektefelle, samboer og/eller livsarvinger. I slike tilfeller kan det derfor være fornuftig å kontakte en advokat.

Dette er kun to enkle eksempler på testament, som kan benyttes som mal. Du står selvfølgelig helt fritt til å legge til punkter utfra din egen situasjon.

Ta kontakt, hvis det er noe vi kan hjelpe med.

Følgende formkrav må følges:

  • Testamentet må være skriftlig.
  • Den som oppretter testamentet (testator) må skrive under eller bekrefte sin signatur, med to vitner til stede. Begge vitner må være til stede samtidig, når testator undertegner eller vedkjenner seg sin tidligere underskrift. Hvis testator ikke er i fysisk stand til å undertegne selv, kan det gjøres med en såkalt "påholden penn".
  • Vitnene må være over 18 år og myndige.
  • Vitnene må undertegne mens testator er til stede.
  • Vitnene må vite at dokumentet er et testament, men trenger ikke kjenne til innholdet i testamentet.
  • Vitnene eller vitnenes familie må ikke være tilgodesett i testamentet.
  • Vitnene må ikke ha tjenesteforhold hos en person eller institusjon/organisasjon som er tilgodesett i testamentet.

Dette bør du ta med i testamentet ditt

  1. Testamentet bør ha dato. Hvis det er flere testamenter med motstridende innhold, vil det siste testamentet legges til grunn. Hvis det ikke er motstrid mellom flere testamenter, gjelder bestemmelsene i alle.
  2. De som har opprettet testament tidligere og skriver nytt testament, bør skrive klart at tidligere testament tilbakekalles, dersom bare det siste skal gjelde.
  3. Testators fødselsnummer bør være med i testamentet. Tingrettene bruker fødselsnummeret i sitt testamentsregister.
  4. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, og at testator skrev testamentet av fri vilje. I tillegg bør vitnenes fødselsdato og adresse opplyses slik at det er mulig å finne vitnene dersom det blir behov for det.
  5. Testamentet bør gjengi formkravene, slik at vitnene ved påtegning bekrefter at formkravene er fulgt.
  6. Bestemmelser om gravlegat eller andre ønsker knyttet til gravferd/gravsted, kan tas med i testamentet.
  7. Det kan i testamentet bestemmes at arven skal være mottakers særeie.
  8. Det bør stå hva som skal skje dersom en testamentsarving dør før testator.
  9. Hvis to personer skriver et gjensidig testament til fordel for hverandre og samtidig bestemmer hvem som skal arve når begge er borte, er det viktig å skrive om den lengstlevende skal ha, eller ikke skal ha, rett til å forandre det gjensidige testamentet. En endring eller tilbakekalling av et gjensidig testament er som hovedregel bare gyldig dersom den andre testatoren har fått kunnskap om endring før arvelater dør.

Oppbevaring av testamentet

For å være trygg på at testamentet legges til grunn ved arveoppgjøret, er det viktig å sikre at testamentet blir funnet etter dødsfallet. Den beste måten å ivareta dette på er å levere inn originaltestamentet til nærmeste tingrett (domstol). Testamentet blir da registrert i et landsdekkende register, og tingretten gir beskjed om testamentet til de tilgodesette etter at testator er død.
Hvis du ikke skriver et testamente, er det arveloven som bestemmer hvordan det du etterlater deg blir fordelt mellom din familie.