Nettsider, IKT og automater - Teknologi for alle

Blinde og svaksynte skal også kunne benytte seg av IKT systemer, nettsider og automater for å motta og angi informasjon.

Nettsider og automater må følge de regler og krav som er utformet for disse systemene, for at de skal bli universelt utformet og kunne brukes av alle. Skal du i gang med universell tilrettelegging av en digitale løsning? Norges Blindeforbunds avdeling, Teknologi for alle tilbyr ekspertevaluering, rådgivning og brukertesting av eksisterende og nye løsninger.

Nettsider og automater er foreløpig eneste type IKT systemer som er omfattet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Definisjonen av automater i lovverket er vid og omfatter minibanker, køsystem, innsjekkingsautomater, betalingsterminaler, vareautomater med mer. Når det gjelder nettsider, vil også kodebrikken som trengs for å logge inn i for eksempel nettbank eller Altinn også omfattes av lovverket. 

 

Publikasjoner

  • Diskriminerings og tilgjengelighetsloven.
  • WCAG 2.0 – retningslinjer for tilgjengelig innhold på nett.
  • W3C (Wolrd Wide Web Consortium) -  en organisasjon  som har som formål å lage retningslinjer og standarder for teknologi.
  • WAI (Web Accessibility  Initiative) – initiativ for tilgjengelig nett, og utarbeider retningslinjer for hvordan nettsider skal tilrettelegges for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  • Mobile Accessibility- retningslinjer for tilgjengelighet til mobil.
  • NS 11022:2013 Universell utforming – Automater for allmenn bruk – krav til fysisk utforming og brukerdialog. Denne standarden handler om hvordan automaten skal se ut og krav til hvordan automaten skal kommunisere med deg som bruker. Denne standarden er et godt verktøy for å oppnå brukervennlige automater.
  • EN-301549:2014 Tilgjengelighetskrav for offentlig anskaffelse av IKT-produkter og tjenester i Europa. Denne standarden vil bli førende i Europa når det gjelder offentlige anskaffelser, noe også Norge må forholde seg til.
  • NS 11040:2013 Universell utforming – brukermedvirkning og IKT.  Denne standarden viser prosessen med brukermedvirkning kan foregå for å oppnå universell utforming. 
  • Lov om universell utforming av nettsider. 1. juli 2014 ble loven om universell utforming av nettsider tatt i bruk i Norge. Loven sikrer at alle nye nettsider som lanseres etter denne datoen, skal følge standarden som sikrer at blant annet synshemmede som behersker punktskrift, også kan lese det som står på siden. Eksisterende nettsider har frist til 2020 med å tilpasse seg loven. Dette kan du lese mer om hos Difi