Norges Blindeforbunds krav til publikumsbygninger

Norges Blindeforbund har utarbeidet en rekke krav til utforming av publikumsbygninger for å sikre universell utforming. Dette er optimale løsninger som fungerer godt for alle, også eldre, blinde og svaksynte.

Undersøkelser viser at 1 million nordmenn hvert år har skader som følge av bygningsmessig utforming. Mange av disse kunne vært forhindret. Uhellene fører særlig til alvorlige skader hos eldre, som har mange av de samme utfordringene som svaksynte. En 80 åring trenger 4,6 ganger så mye lys som en 20 åring for å se det samme. Vi har valgt å stille krav til utforming ut fra hva som er nødvendig for at 80 – åringer skal ha gode visuelle forhold. Dette er også tilstrekkelig for de fleste svaksynte. I tillegg er det selvfølgelig krav som er nødvendige for at blinde skal kunne orientere seg, som bruk av opphøyde taktile knapper og taktile ledelinjer.

Adkomst

Det er en utfordring for blinde og svaksynte å finne riktig inngangsparti. Farger må brukes bevisst for å fremheve viktige områder, som inngangsdør, ringeklokke, dørhåndtak og lignende. Når disse elementene står tydelig frem og i kontrast til området rundt, er det lettere å orientere seg og finne fram.

Gangvei

  • Gangvei skal ha en fri høyde på 225 cm og være uten nedhengende gjenstander som skilt og lignende
  • Gangvei skal være belyst med minimum 30 lux. Hvis det er nødvendig å se farger for å oppfatte informasjon, må belysningen være på minimum 50 lux.
  • Unngå bruk av oppadrettet belysning som plasseres under ansiktshøyde ved opplysning av gangvei.

Inngangsparti

  • Det skal være naturlige ledelinjer, ledefelt eller kunstige ledelinjer fra fortau til inngangsparti. • Det skal være oppmerksomhetsfelt foran inngangspartiet som lett kan føles og sees. Her kan man bruke matter og rister. Dersom man velger rister skal maskevidden ha dimensjonen 33 x 11 millimeter. Hvor 33 millimeter er i gangretningen. Godset skal ha en godstykkelse på 3 millimeter.
  • Luminanskontrast mellom inngangsparti og fasade skal være minimum 0,4.
  • Inngangsparti skal være belyst med minimum 150 lux.
  • Ved bruk av karuselldør skal det finnes et likeverdig alternativ, for eksempel automatisk skyvedør, i direkte tilknytning til karuselldøren.

Ringeapparat, hustelefon, døråpner og postkasser

  • Ringeapparat, hustelefon og postkasser skal ha en luminanskontrast til bakgrunnen på minimum 0,4.
  • Ringeapparat, hustelefon og postkasser skal ha betjeningshøyde på maksimum 110 cm.
  • Ringeapparat og hustelefon bør plasseres på samme side av døren som dørhåndtak.
  • Ringeknapper skal ha innvendig belysning, eller punktbelyses med samme belysningsstyrke som inngangsparti.
  • Døråpnere må være enkle å finne og plasseres slik at det ikke er fare for sammenstøt.
  • Døråpnere skal ha en luminanskontrast på minimum 0,4 til bakgrunn.

Skilt

  • For skilt ved inngangsparti kreves samme belysning som for ringeknapper.
  • Skilt bør plasseres på samme side av døren som dørhåndtaket.
  • Skriften skal ha en bokstavhøyde på minimum 15 millimeter og den bør være taktil.

 Belysning

For synshemmede er belysning en avgjørende faktor når man skal orientere seg i bygg. Det er viktig at belysningen er jevn. For å unngå farlige situasjoner er det viktig at det ikke er sjenerende reflekser i gulv eller på vegger.

  • Alle rom skal ha en belysningsstyrke på minimum 200 lux, eller ha en reflektert belysningsstyrke på minimum 45 lux.
  • Belysning i korridorer skal være på minimum 200 lux, eller ha en reflektert belysningsstyrke på minimum 45 lux.
  • Vrimleområder skal ha en belysning på minimum 300 lux, eller minimum reflektert belysningsstyrke på 65 lux.
  • Hotellrom skal i tillegg ha mulighet for inntil 500 lux ved skrivebord og sengelampe.
  • Møterom og forelesningssaler skal ha en belysning på minimum 300 lux eller 65 lux i reflektert belysningsstyrke.
  • Møtebord og andre flater som benyttes til lesing og skriving, skal ha en belysning på minimum 500 lux.
  • Spisesaler skal ha en belysning på minimum 300 lux og et koldtbord skal punktbelyses med minimum 500 lux.
  • Naturlig lys og sollys skal kunne stenges ute ved bruk av gardiner og solskjerming. Dette er viktig for å unngå blending.
  • Inventar og møblement skal ha kontrast til gulv og vegg med en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene.
  • Plasseringen skal være konsekvent og logisk.

Resepsjonsdisken

  • Skal være belyst med minimum 500 lux for å stå tydelig frem.
  • Ved disken, der man skal lese og skrive, kreves mulighet  for regulerbar belysning opp til 2000 lux.
  • Skal ha et felt som er nedsenket, med mulighet for regulerbar belysningsstyrke opp til 2000 lux.
  • Skal være i kontrast til gulvet med minimum luminanskontrast på 0,4.

Ledefelt og ledelinjer

Bygget bør utformes slik at det er lett å orientere seg i også for synshemmede. Logisk struktur og rette linjer er noe som er viktig. I bygg vil deler av utformingen for øvrig kunne fungere som ledende elementer selv om det ikke er hovedformålet med løsningene. Dette kan for eksempel være vegger og halvvegger eller teppelister mellom gulvbelegg og tepper. Dette kalles naturlige ledelinjer. I korridorer med fri passasje vil veggene kunne fungere som naturlige ledelinjer.

Ledefelt og ledelinjer er nødvendig i de fleste publikumsbygg som kjøpesentra, sykehus, kollektivterminaler, kulturbygg, offentlige kontorer og butikker. Ledefelt og ledelinjer legges ofte til viktige knutepunkt slik som trapp, heis, rulletrapp, billett-/informasjonsskranker og resepsjon/mottakelse. Ledefelt og ledelinjer følges med stokk eller øynene og skal følge de veiene publikum flest går, det vil si den naturlige trafikkstrømmen. Det betyr at hvis folk flest går til rulletrappa ønsker også synshemmede å ledes dit.

Ledefelt

Ledefelt er en klart avgrenset gangsone som skiller seg fra omgivelsene visuelt og taktilt. Dette kan godt kalles naturlig ledelinje, men er her likevel omtalt særskilt siden det gir gode løsninger for synshemmede. Ledefelt skal ha en tydelig strukturendring til omgivelsen, og legges der hvor det ikke er andre naturlige ledelinjer.

  • Legges der hvor det ikke er naturlige ledelinjer.
  • Skal ha minimum 900 millimeter bredde, og maks 2,5 meter bredde i annen tydelig/følbar struktur- og materialendring i forhold til området rundt.
  • Skal ha taktil avgrensning på minimum 2 millimeter. Kan alternativt avgrenses med lister, som for eksempel teppelister.
  • Luminanskontrast skal være på 0,4 mellom felt og omliggende dekke.
  • Ved bruk av ledefelt, kan informasjonspunkt og retningsendring også markeres ved tydelig materialforandring i underlaget.
  • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser, klesstativer eller reklameplakater på ledefeltet.

Ledelinje

Ledelinjer er en eller flere linjer som legges i den retningen man går. Det kan også legges linjer i forskjellige farger som viser vei til ulike mål, som avdelinger på et sykehus. Ved knutepunkt legges det tverrgående linjer eller annen følbar endring i underlaget. Dette kalles oppmerksomhetsfelt. Oppe foran trapper og trinn legges et knoppefelt, som kalles varselfelt. Løsningene skal være lette å følge med en stokk og enkle å se med øynene. 

  • Ledelinjer skal bestå av en eller flere parallelle linjer med minimum 20 millimeter bredde per linje, og en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. Ved flere linjer skal avstanden mellom linjene være minimum 20 millimeter.
  • Ved store åpne arealer må bredden være minimum 60 millimeter, for eksempel i transportterminaler, kjøpesentra og lignende. Her kan det legges flere ledelinjer ved siden av hverandre, eller èn linje når det er ønskelig. 
  • Ledelinjer skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt.
  • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser og reklame-plakater nærmere enn 60 cm på hver side av ledelinjen, siden den som følger denne med stokk da vil kunne kollidere med hindringene.
  • I basseng- og garderobeområder, der det er naturlig å gå barbeint, er det tilstrekkelig med 1 millimeter høyde på ledelinjen. Luminanskontrasten skal fortsatt være 0,4.
  • Ved legging av ledelinjer er det viktig å merke seg at for mange ledelinjer kan gjøre det vanskelig å orientere seg. Her vil et hier-arki av linjer gjøre orienteringen enklere. På en jernbanestasjon kan det for eksempel legges 2 ledelinjer i hovedferdselsåren gjennom terminalen, og en linje til hvert spor og billettkontor

Oppmerksomhetsfelt

Oppmerksomhetsfelt legges ved bruk av ledefelt/ledelinje og knutepunkt. Feltet består av tverrgående linjer eller følbar strukturendring i underlaget. Den gir informasjon om at man nærmer seg viktige punkt langs gangbanen. Oppmerksomhetsfelt forteller at man er ved et knutepunkt. Det kan være en heis, informasjonsskranke eller resepsjon, møterom, toaletter, i bunnen av en trapp eller ved kryssende gangbaner.

  • Feltet består av tverrgående linjer.
  • Oppmerksomhetsfelt skal ha en minimum bredde på 20 millimeter per linje.
  • Oppmerksomhetsfelt skal ha en minimum avstand mellom linjene på 20 millimeter.
  • Linjene, eller underlaget for linjene skal ha luminanskontrast 0,4 i forhold til omgivelsene.
  • Legges ved punkter som informasjonstavler og informasjonsskranker.
  • Oppmerksomhetsfelt kan også bestå av matter og rister eller tydelig strukturendring.
  • Oppmerksomhetsfelt nede foran trapp legges inntil nederste trappetrinn, i 600 millimeters dybde og i hele trappetrinnets bredde.
  • Ved trapp skal luminanskontrasten være 0,8 i forhold til omgivelsene.

 Oppmerksomhetsfelt ved retningsendring

  • Ved krysningspunkt for ledelinjer kan det være et åpentfelt (flat helle) i midten, minimum 200x200 millimeter.
  • Dersom det legges åpent felt (flat helle), skal det legges oppmerksomhetsfelt fra ledelinjene og fram til det åpne feltet (flat helle). Ved et kryss vil åpent felt (flat helle) gjøre det lettere å orientere seg.
  • Luminanskontrast 0,4 til dekket.
  • Ved retningsendringer mindre enn 90 grader, kan endringen skje ved justering av ledelinjen

Trapp, rulletrapp og trinn

Synstap begrenser muligheten til å kunne orientere seg og det kan være vanskelig å oppfatte hindringer i omgivelsene. Dette gjelder særlig trapper og nivåforskjeller. Det er derfor særdeles viktig at alle trapper blir godt merket, både visuelt og taktilt.

 Varselfelt / farefelt

  • Varselfelt (farefelt) legges oppe foran trapp i hele trappens bredde.

  •  Legges frem til et trappetrinns dybde fra trappenesen (øverste trappenese).

  • Varselfelt skal bestå av flattoppede kuler eller avrundede kuler. Dette for at de skal kunne fanges opp av stokk.

  •  Kulene skal ha en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter.

  •  Varselfelt skal ha en dybde på 600 millimeter (for ikke å trå over feltet).

  •  Varselfelt skal legges på repos når håndlist (gelender) ikke følger reposet.

  •  Kulene eller underlaget til kulene skal ha luminanskontrast 0,8 i forhold til omgivelsene.

  •  Kulene skal ha en bredde nederst på 20-35 millimeter.

Trappeneser

  • Trappeneser er viktig for at man skal kunne se hvor trinnene starter. Det gjør det tryggere å gå i trappen og forhindrer ulykker.
  • Alle trappeneser på inntrinn skal ha en 40 millimeter (+/-10 millimeter) dyp markering i hele trappens bredde. Vi anbefaler også tilsvarende på opptrinn.
  • Luminanskontrasten skal være minimum 0,8 mellom markeringen og trinnet.
  • Der hvor mulige løsninger kommer i konflikt med hverandre når det gjelder kontrast, skal markering av trappeneser ha førsteprioritet.

Håndlist (gelender)

  • Skal være sammenhengende i hele trappens lengde, og begynne og slutte 30 cm før oppgang og nedgang.
  • Luminanskontrasten skal være minimum 0,8 til bakgrunnen.
  • Dersom håndlisten brytes, kreves det nytt varselfelt for å markere at trappen fortsetter.
  • Håndlisten (gelenderet) skal være i to høyder, i overkant på henholdsvis 0,9 meter og 0,7 meter over inntrinnets forkant.
  • Avslutningen på håndlisten må være avrundet, grunnet fare for sammenstøt.
  • Etasjemerking på håndlist. Etasjemerkingen skal plasseres oppå håndlisten, slik at den er både synlig og følbar. Etasjemarkeringen skal ha både opphøyd taktil tall og tall i punktskrift. Etasjemarkeringen skal utstyres med kun ett tall for den etasjen du er i. Vi anbefaler at tallene har en størrelse på 15. millimeter. Etasjemarkeringen skal ha en luminanskontrast mellom tekst og bakgrunn på minimum 0,8 Markeringen skal ha en luminanskontrast på min 0,8 til håndlisten.

 Belysning i trapp

  • God belysning som ikke blender er særdeles viktig i forbindelse med trapper.
  • Glassflater som skaper blending i trapp kan føre til farlige situasjoner og skal derfor unngås.
  • Trapper skal utformes slik at en unngår sammenstøt i underkant av trapp.

  • Krav til belysning i trapper er minimum 300 lux, eller minimum reflektert belysningsstyrke på 65 lux fra hvert trinn. Unngå motlys i trapp fra utelys og kunstig belysning.

  • Så langt som mulig bør nivåforskjeller fanges opp av ramper i stedet for trinn. Der det også er trinn, skal nivåendringer markeres på samme måte som for trapp med farefelt og markerte trappeneser.

  • Hvis rampe og trapp ligger inntil hverandre, skal de adskilles med et rekkverk.

  • Nivåendringer som fanges opp av trinn som går ut i null, er direkte farlige og skal unngås.

Rulletrapp og rullende fortau

  • Ved rulletrapp og rullebånd vil det være fordelaktig å legge grønt lys ved trappen/båndets start og rødt lys ved rullebåndets slutt. Dette for at man enklere skal kunne velge riktig retning.
  • For rulletrapper og rullebånd som endrer retning må lyset automatisk endres i forhold til retningen på rulletrappen / rullebåndet. Lysene bør plasseres på yttersidene av rulletrappene.
  • Før påstigning og etter avstigning av rullende fortau skal det være oppmerksomhetsfelt i 600 millimeters dybde i hele fortauets bredde. Luminanskontrasten skal være 0,4 i forhold til omgivelsene.
  • Varselfelt legges oppe foran rulletrapp i 600 millimeters dybde i hele trappens bredde. Luminanskontrasten skal være 0,8 i forhold til omgivelsene.
  • Oppmerksomhetsfelt nede foran rulletrappen i 600 millimeters dybde i hele trrappens bredde. Luminanskontrasten skal være 0,4 i forhold til omgivelsene rundt.

Hindringer

 Gangbanen som man følger ved hjelp av den hvite stokken eller med øynene, skal være fri for hindringer som skilt, klesstativer, søplebøtter osv. Stolper, glassflater og lignende skal markeres for å unngå farlige situasjoner.

Gangbanen

  • Det skal være hinderfrie gangveier med fri høyde på 225 cm.
  • Unngå at gjenstander som for eksempel skilt, skråstilte søyler og bjelker stikker ut fra vegger, slik at de skaper fare for sammenstøt.
  • Det skal være møbleringssoner for plassering av søppelbøtter, bagasjetraller, løsfotreklame og lignende, slik at gangsonen og kommunikasjonsveiene kan brukes uten fare for sammenstøt.

 Glassflater

  • I bygg med store glassflater, kan det være fare for kollisjon. For å unngå dette skal det være markering av glassflatene.
  • Det skal være glassmarkører i 2 høyder, minimum 5 cm bredde, plassert slik at midtpunktet er henholdsvis i høyde på 90 og 150 cm fra gulvet.
  • Der hvor det ikke er en bred fotlist nederst, ber vi om en 15 cm bred markering nederst. Dette er viktig for å se overgangen mellom gulv og glassflaten.
  • Markørene skal stå i kontrast til bakgrunnen.
  • For å bryte reflekser må markørene plasseres på begge sider av glasset. 
  • Der hvor det både er vegg og dør som begge er i glass, skal det være ulik markering for at man skal kunne oppfatte hvor inngangen befinner seg.

Stolper og søyler

  • Stolper og søyler må ha minimum luminanskontrast på 0,4, eller være særskilt merket med luminanskontrast på minimum 0,8.
  • Søylene skal være plassert slik at sammenstøt unngås.
  • Søylene skal ha en 15 cm bred markering nederst, deretter 2 markeringer på minimum 5 cm bredde, plassert slik at midtpunktet er henholdsvis i 90 og 150 cm høyde fra gulvet. 

Pullerter

  • Pullertene skal være 110 cm høye, ha en merking med bredde på 5 cm både på toppen og i bunn, luminanskontrast skal være på 0,8 mellom merking og pullert og 0,4 mellom pullert og omgivelsene.
  • Det anbefales også at overflaten på pullerten er dekket av en støtabsorberende materiale.

Heis       

For synshemmede er det viktig at man til enhver tid vet hvilken etasje man befinner seg i. Det er viktig at man kan føle seg trygg og at man finner frem til det stedet man skal. Dette blir mye enklere når heisen er utstyrt med tale og betjeningspanelet er utstyrt med opphøyde, taktile knapper og punktskrift.

  • Tilkallingsknapper på utsiden av heisen må være logisk plassert i en høyde på 90-110 cm fra gulv og i kontrastfarge til omgivelsene.
  • Det skal være opphøyd taktil etasjeangivelse utenfor heisen.     
  • Ledelinjen skal lede frem til tilkallingsknapp til heisen.
  • Inngangspartiet til heis skal være belyst med minimum 300  lux.
  • Luminanskontrasten mellom heisdør og vegg omkring skal være på minimum 0,4.
  • Det skal være tale i heisen. 
  • Belysningen i heisen skal være på minimum 200 lux, mens betjeningspanelet punktbelyses med minimum 400 lux. 
  • Dersom heisen ikke har motstående dør, monteres speil på vegg motstående til døråpningen med underkanten 400 millimeter og overkanten 200 millimeter opp fra gulvnivå.
  • Aktive knapper på heispanelet skal etter forskriftene og europeiske/norske standarder ligge i området mellom 900 og 1100 millimeter over heisgulvet. Hvis det er veldig mange etasjer i bygningen, kan dette medføre at panelet må være liggende.
  • Heispanelet skal ha punktskrift og opphøyd taktil skrift.
  • Panelet skal ha en luminanskontrast på 0,8 til bakgrunnsfargen.
  • Tekst, tall og symboler ved betjeningsknappene skal være utformet opphøyd taktil. Vi anbefaler at man i tillegg bruker punktskrift.
  • Minimum bokstavhøyde skal være 15 millimeter.
  • Knappene skal gi litt motstand når man trykker og man skal få bekreftelse ved at knappen lyser og gir litt lyd.

Toalett og bad

Offentlige toaletter og bad skal være lett tilgjengelig og det skal være lett for synshemmede å skjelne mellom dame- og herretoalett/garderober. Dette gjøres ved å merke dørene med opphøyde taktile piktogrammer av henholdsvis dame og herre.

Belysning

  • Minimum belysning skal være 400 lux.
  • Lys skal være montert slik at man ikke ser speilbilde av lyskilden.
  • Lys ved speil skal kunne lyse opp ansiktet uten at lyset reflekteres i speilet. De fleste speil med innebygget armatur tar ikke høyde for dette.

Kontraster

  • Toalett, vaskekum, badekar og annet fastmontert utstyr som kraner, toalettrullholder, håndkleoppheng og såpeskåler skal ha luminanskontrast minimum 0,4 til omgivelsene.
  • Dusjarmaturen bør være termostatstyrt.
  • Det er ønskelig med en nedadrettet lyskilde over dusjen.

Informasjonsskilt og digitale informasjonstavler

En av utfordringene synshemmede støter på når de skal orientere seg i offentlige bygg, er å finne informasjonstavler og informasjonsskilt. En annen utfordring er å tyde informasjonen. Denne prosessen kan forenkles ved at informasjonstavler og skilt plasseres slik at de er lette å finne, og at det legges oppmerksomhetsfelt i tilknytning til informasjonen.

Norges Blindeforbunds krav til skilt finner du her.

  • Det er viktig at skiltet/tavlen ikke stikker ut i gangarealet med fare for sammenstøt.
  • Lyskilden skal plasseres slik at en kan komme inntil tavlen/skiltet uten å skygge for lyset.
  • Informasjonstavler og skilt skal plasseres slik at det ikke forekommer blending fra kunstige eller naturlige lyskilder. T
  • Informasjonen skal formidles med tydelig skrift og korte tekstmengder..
  • Skilt- og skjermoverflater skal være matte for å unngå reflekser.

 Tilleggskrav for informasjonstavler:

  • Informasjonen skal presenteres som lyd og ha mulighet for forstørring.
  • For skjerm skal det brukes lys skrift på mørk bakgrunn, minimum luminanskontrast på 0,8.
  • Husk at skjermen er en lyskilde, en lys skjerm vil derfor blende.